Oppsummering av henteturen

Nå ha vi vært i Les Sables d'Olonne i Frankrike og hentet vår Sun Odyssey 36i Performance. Båten ble bestillt høsten 2009, og vinteren ble brukt til planlegging.

Vi bestemte oss tidlig for at den Portugisiske Vannhunden vår Zelante ikke skulle være med, i stedet skulle hun være hjemme hos venner. I ettertid, mener vi at det var riktig avgjørelse (selv om undertegnede savnet henne veldig). Når en henter ny båt er det mye som må ordnes, både mens vi ligger til kai og når vi er på sjøen. Det å måtte ta hensyn til en hund ombord, hadde ikke alltid vært like lett. Det er mye bedre at hunden kommer ombord når en er blitt skikkelig godt kjent med båten og alt er som det skal være ombord.

Vi bestemte også tidlig at vi ville ta hjemturen som en ferie og opplevelsestur. Spesielt ønsket vi å bruke tid på plasser det er lite sannsynlig vi kommer tilbake til med båt. Vi snakket med flere om hvor lang tid vi trengte på hjemreisen og de fleste mente at med tre uker så hadde vi veldig god tid. Vi la opp til tre og ei halv uke fra vi overtok båten, det ble litt for lite. Skulle vi gjort det en gang til, hadde vi planlagt å bruke minst fire uker. Tre uker er sikkert lang tid for de som velger å seile lange strekker i ett. Vi ønsket å se oss rundt der vi var, det ble det ikke så mye tid til. Når vi kom til havn på de forskjellige plassene, var det alltid noe på båten som måtte ordnes for å være klart til neste dag. Stort sett var det småting, men ting tar tid! Dermed ble det ikke tid til så mye annet enn en liten sightseeing tur i land de fleste plassene. (Men, vi fikk jo sett en del når vi fartet rundt for å få tak i deler vi trengte). Det ble etterhvert et lite tidspress, noe som medførte at om det var lite vind, så måtte vi gå for motor for å ikke bli forsinket. Men, vi fikk nå seilt endel også - og mannskapet måtte lære å pakke seil i sjøgang!

Vi hadde planlagt å bruke to dager på klargjøring av båten fra vi overtok den til vi startet turen, vi brukte tre og kunne nok med fordel brukt en dag til. Bla viste det seg at instrumentene ikke var kalibrert, noe som medførte misvisning på kartplotteren og at når autopiloten slo seg på uten av vi visste det, så bare "virret båten rundt", og vi trodde vi hadde fått noe på roret.... Det gikk flere dager før vi kunne ta kalibreringen, fordi det var for stor sjø til å gjøre det i begynnelsen. (De første dagene blåste det stiv til sterk kuling og det var mye bølger).

På forhånd hadde vi bestemt hvilke havner vi ville stoppe i, stort sett hadde vi planlagt det slik at vi ville være uavhengige av tidevannet, i tillegg hadde vi funnet noen "nødhavner" som vi kunne gå til dersom været ble for dårlig. Vi hadde bruk for "nødhavnen" en gang, det var når vi gikk fra Ile d'Yeu - da blåste det 38 knop når vi bestemte oss for å gå til land. I tillegg til kartplotteren hadde vi kart over hele området vi har gått. Vi har også bøker som viser gjestehavner i området og vi hadde Reeds 2010. Vi har brukt alt sammen. Reeds 2010 var u-unnværlig mht tidevann og strømmer.

Det å snakke med lokalkjente når vi skulle fra en havn til en annen, gav oss mye god info om strøm og rutevalg, det hjalp oss mye!

Over Nordsjøen noterte vi posisjonen hver halvtime, det var for å ha kontroll i tilfelle strømmen skulle gå. Det fikk vi heldigvis aldri bruk for. Derimot var AIS-en uvurderlig. Siste natta over Nordsjøen var det skikkelig tykk skodde, den lå helt ned over baugen på båten (og selvsagt var det jeg som hadde vakt...) På AIS-en kunne jeg se at vi var på kollisjonskurs med en båt, men jeg kunne ikke se den. Han hadde vikeplikt for oss, men kunne jeg stole på det? Jeg bestemte meg for å holde vår kurs, men være klar til unnamanøver om det trengtes. Etter ei stund, vek han for oss. Når vi passerte hverandre var det 0,6 nm mellom oss, men jeg kunne ikke se anntydning til båten.... Pga AIs-en visste jeg at båten var der og jeg hadde tid og mulighet til å planlegge hva jeg skulle gjøre om han ikke såg oss på radaren. Jeg kan ikke tenke meg å være foruten AIS i fremtiden!

Vi hadde med nok diesel slik at om nødvendig så kunne vi gå for motor over hele Nordsjøen, og bra var det for sterkeste vind vi opplevde på nordsjøen var 2 knop - jeg tror rett og slett at det ikke er mulig å krysse Nordsjøen i roligere vær enn det vi har gjort!

Det som har overrasket mest på turen er alle de hyggelige og hjelpsomme folkene vi har møtt. Det er bare helt utrolig! Over alt møtte vi positive, hyggelige og hjelpsomme folk. Selv i Frankrike der språket var en utfordring, var alle blide og hyggelige og gjorde sitt beste for å hjelpe. Slusevaktene i Skottland imponerte også - alltid blide og hyggelige! Også så rent og fint det var der! Både i naturen og på sanitæranleggene. Virkelig imponerende! Men, til andre som skal seile i kanalene, vil jeg anbefale at de har med noe å tørke av beina på når en kommer ombord. Det er mye sand og grus langs slusene og det blir dratt med ombord og medfører mye mer rengjøring enn normalt ellers..

I forhold til planen vår, skulle vi seile 1210 nm, i virkeligheten ble det 1409 nm, det syntes vi passte ganske bra, for vi har ikke tatt med all kryssingen inn i planleggingen.

Vi har hatt en fantastisk tur som jeg aldri ville ha unnvært! Og dersom noen leser denne bloggen og lurer på om dere skal få båten fraktet til Norge, eller hente den selv, så vil jeg bare si at det er ikke noe å lure på. Reis og hent den selv!!! Dersom dere er litt mer tålmodige sjeler enn det vi er, så venter dere kanskje til Juni, Juli før dere reiser, da er det sikkert litt varmere. Men, det er ingen problemer i slutten av April, begynnelsen på Mai heller :-)

Ingen av oss angrer på turen, og vi hadde uten å tvile gjort det en gang til. Og hvem vet hva som kan skje i fremtiden dersom vi blir smittet av den svært smittsomme trefotssyken???

Men først og fremst skal vi ut på båten i morgen for å vaske og klargjøre den til helgetur førstkomende helg. Da skal vi kose oss ombord alle tre og vi har tenkt å teste det nye ankeret og legge oss i uthavn, og vi håper på grillvær!!