Fortsatt godt med seilevind og vi seilte helt til neset ved Holyhead (ytterst der ute heter det for øvrig Salt!!!). Det begynte det å mørkne og vi tok ned seilene og startet å gå for motor for natta. Nå hadde sjøen roet seg veldig og damen om bord måtte igjen stå for matlagingen…..
Denne natta var det surt og regn – til og med litt hagl, og som vanlig med hellet mitt, er det på mi vakt vi kommer på de plassene der noe skjer. Jeg fikk æren av å krysse både nordgående og sørgående lei. Så langt på turen, så er det den travleste plassen vi har vært på. På hele turen oppover har de andre to nesten ikke sett andre båter – jeg har sett mange.
Neste vakt jeg hadde ble den siste i denne omgang. Helt på slutten nådde vi Isle of Man, her måtte vi først vente fordi ei ferge skulle ut av havna – vi ble kalt opp av Harbour Master og pent bedt om å flytte oss, så måtte vi vente på at brua skulle åpne ca 9:45.
Vi fortøyde midlertidig i den ytre havna, der stod det mannskap klare og tok i mot fortøyningene. Etter det fikk vi lagt til kai i den indre havna.
Det står i både Reeds og andre bøker at en kan fortøye i den ytre havna, om sommeren blir det lagt ut flere plasser, men der er noen få om vinteren. Det stemmer at det er noen få plasser der, men jeg ville ikke lagt der om natta. Dårlig kai, påvirket av tidevannet (må passe fortøyningene hele tiden) og mye annen båttrafikk som skapte store bølger og slo båten inn mot kaia.
Nå står det først og fremst dusjing på timeplanen, før vi skal i land for å lete etter riddere…… Når vi har funnet ridderne, må hele båten vaskes, det viser både innvendig og utvendig at den har vært brukt i stor sjø. I tillegg er det en del andre småting som må ordnes. Det er ikke akkurat så mye ferie å være på seiltur. Vi hadde trengt minst ei uke til på denne turen for å få den følelsen….
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar