Crinan - endelig!

Det gikk bra med draftet, vi hadde klaring til bunn hele natta gjennom. Vi stod opp ca 0800 - og godt var det for klokka ni startet de slusingen og da bar det rett inn i kanalen med oss uten noen som helst ekstra forklaring! Det var to andre som skulle gå slusene samtidig som oss. Vi var nr to inn i den første slusa og de siste ut - og senere skulle det vise seg at det var et lurt triks!

Kanalen var som lovd - og litt til!! En utrolig fantastisk opplevelse som nesten ikke kan beskrive med ord. Stort sett var vi skikkelig heldige med være, ei lita regnbyge resten vekslende mellom sol og overskyet. Vi seilte bokstavelig talt inne i hagene til folk. Og alle som var ute smilte og hilste.

Det var undertegnede som var skipper gjennom hele kanalen. I slusene var det svært trangt og jeg fikk virkelig trent seg i å "legge til kai" i trange forhold! Vinden var varierende og det gjorde utfordringen ekstra spennende. Jeg ble skikkelig fornærmet på en eldre skotte som klarte å si "så det er du som skal lage den første stripa på båten"... (Lurer på om han hadde sagt det til en mann). Han fikk kjeft av kona si, og det ble ikke jeg som lagde den første stripa!!

Resten av oppgavene fordelt slik at Hasse og Terje stor sett var i land mens Ivar og Nils kontrollerte tauene ombord. Det var nok Hasse og Terje som fikk den værste jobben. De måtte åpne og lukke sluser, og der det var flere sluser etter hverandre, måtte de løpe til nest for å få klargjort den til vi kom med båten.

Slusingen var spennende, en ting var det å ta inn i slusene - trange forhold er ikke lenger det samme som det var tidligere..... 

Ut var også litt anderledes, når vi sluset oppover hadde vi motstrøm, når vi sluset nedover hadde vi medstrøm og det var det siste som var vanskeligst, i allefall når vinden stod inn i mot den sluseveggen vi lå mot. Siden vi var de siste inn i slusene, sparte vi oss for svært mye turbulens når slusene ble fylt opp, men i fikk det igjen når vi ble sluset nedover, da var det vi som fikk merke den største turbulensen. Kanalen var nydelig, jeg er ikke sikker på om bildene jeg legger med gir riktig intrykk. Det var en helt fantastisk opplevelse å seile der! Vi har nå maksdybde på 2,1m og er også maksimalt det som pr i dag er tillatt i kanalen for de legger til 10 cm når vi skal seile i ferskvann. Det laveste vi var på var 2,20.... Ekkolodet vårt ikke er kalibrert hadde vi nok 30 cm å gå på.

Vi brukte alt vi hadde av fendere og det trengte vi absolutt. Men det gikk bra, og det var en enorm opplevelse! Det jeg hadde gledet meg til var ingenting i mot den virkelige opplevelsen!

I utgangspunktet hadde vi tenkt å stoppe i Crinan, ta oss en bedre middag og slappe av ei stund. Men, etter å ha konferert med Reeds, fant vi ut at vi skulle gå direkte videre. Vi seilte oss oppover mot Oban på slør, hadde  12 - 15 knops vind og seilte i opp i mot 11,9 knop!!! Gjett om vi fikk positiv nytte av strømmen! Alle tre båtene som hadde gått slusene sammen, skulle i samme retning og når vi kom ut av kanalen kom regatta-genet frem. Seil ble trimmet og vi gjorde så godt vi kunne for å komme oss forran de andre, og smilet var stort hos alle når vi klarte det! Spesielt når vi seilte både forbi og i fra noen som var på vei for å delta i regatta. De "ordentlige" regattagutta fant ut at for å slå oss, så måtte de til med spinaker - men det var visst ikke så lett.....

De fikk spinnakeren helt i vannet og det endte med at de tok den inn rett etterpå.
Tre uker for å seile en båt fra Les Sables d'Olonne regnes som svært god tid. Men, det gjelder ikke når en vil ha noen stopp her og der for å se seg litt rundt - da blir det lite tid. Derfor har vi måttet gå mye for motor for å spare tid når ikke vinden har vært "riktig". Desto bedre er da de dagene der vi bare kan suse avgårde og nyte kraften fra seilene for fult, slå av motoren og virkelig bare kose oss!

Vi kom til Oban ca klokken 1900, her ligger marinaen på ei øy utenfor byen og nå har vi tatt båt-taxi inn til byen og spist en bedre middag. Oban ser ut til å være en historisk intressant og fin by, absolutt verdt ett besøk. Vi merker virkelig at vi er i Skottland, her går de i kilt og på restauranten spiller de sekkepipemusikk og serverer haggis. Oban så ut til å være en trivelig by med mange historiske bygninger.