Turen hit i dag har vært rolig. Eneste vinden vi har hatt har vært fartsvinden og vi har derfor gått for motor hele dagen.
På veien var det mange flotte klipper og fyr å se - ellers var det rett og slett ikke så mye å skrive om. Vi har kjørt på autopilot mer eller mindre hele dagen og etter at den ble kalibrert, så fungerer den fint.
Vi kom til Camaret Sur Mer rett etter klokken halv åtte i kveld. Innkjøringsprosedyren for moteren er ganske omfattende, bla skal vi gå for WOT på motoren eks antall minutter hver time, noe som fører til at vi har relativt høyt drivstoff forbruk. Før vi dro fra Benodet i dag tidlig, bunkret vi og vi fylte opp to kanner diesel. Men, etter turen hit, så kunne det se ut til at vi har litt lite diesel likevel for å nå helt over kanalen (i allefall om vi må gå mye for motor).
Når vi kom hit, var de gått hjem fra havnekontoret. Så jeg fant en som stod og pusset båt (en oceanis 37)og såg veldig lokal ut og spurte han om hvor det var lettest å skaffe diesel på kveldistid (siden vi vil gå veldig tidlig i morgen herifra), han kunne fortelle at normalt kunne vi ha bunkret i havna og betalt med VISA (det var ikke så lett for oss å se fordi tilgangen dit var låst), men siden det i dag hadde vært en svær pricess der og bunkret, så var de nok tomme nå.... Men, det var ingen problem - for vi kunne gå og spise på en restaurant - så skulle han fylle kannene for oss! Når jeg spurte om hvordan vi da skulle gjøre det med betalingen, ble vi enige om at det beste var at hankjørte oss til bensinstasjonen så vi fikk fylt diesel også kjørte oss tilbake. Og som sagt så gjort. Ikke bare kjørte han oss tilbake til havna, han hjalp oss å bære kannene ombord også! Etterpå kjørte han oss til området der det er restauranter. En utrolig hyggelig og hjelpsom fyr - som det viste seg har solgt over 2400 Oceansier gjennom årene. Egentlig er han pensjonist nå, men det likte han ikke så godt så i stedet jobber han 17 timers dager!
Når vi hadde fått tak i diesel var klokka nesten ti og egentlig de fleste restaurantene stengt. Men vi fant oss en hyggelig liten som slapp oss inn og serverte oss et svært godt måltid!
Byen ser utrolig flott ut. Jeg håper å rekke å ta noen bilder før vi drar herifra i morgen slik at dere kan se. Folkene er kjempegreie og de snakker godt engelsk ;-) Absolutt en plass å anbefale!
Innseilingen.
På restauranten vi spiste i dag møtte vi på en hyggelig fransk hund, hun var fryktelig sulten. (Vi har møtt mange hunder når vi har vært ute og spist, men ingen som har tatt så tydelig kontakt som denne). Men, brød ville hun ikke dele med meg, når vi kom til biffen - da var hun betydelig mer intressert!! De bildene har jeg på mobilen, men siden jeg har glemte kabelen mellom mobil hjemme, så får jeg ikke vist hvor fin hun var!
Dersom jeg skal oppsummere Frankrike delen av ferien vår - så er det betydelig hyggeligere å være seiler i Frankrike enn motosykkelturist! Alle vi har møtt har vært svært service instillte og hyggelige!!! Alle liker veldig godt navnet på båten vår - etter at vi har sagt navnet på ekte vestlandsk, smiler de og sier "ahhhh Le Soleil" - på fransk.
Jeg vil svært gjerne tilbake til Caramet Sur Mer - til dere som leser bloggen og snart skal hente båt selv vurder ett stopp her!
Når vi kommer og skal legge til kai, så står de klare for å hjelpe og det er uavhengig av om det er Ivar eller jeg som står bak roret.
Skulle vi gjort noe anderledes så er det at vi hadde trengt minst en dag til. Da hadde vi kommet tidligere i havn og fått sett mer av de flotte plassene vi har besøkt. Men, vært turen foruten? Nei, det ville jeg aldri!
Og båten - den trives vi svært godt i!!!
I morgen legger vi over kanalen. Estimert seilingstid er 24 timer, siste værmelding lover perfekt seilvind og litt regn.
Godt å høre det går fint med dere, og takk for alle gode tips. Vi gleder oss til å følger etter!
SvarSlettSå herlege reisebrev du legg ut, Britt! Det er nesten som å vere med! Høres ut som Le Soleil er ein båt midt i blinken, dåke vil nok få mange flotte turar med henne framover!
SvarSlettZelante er bittelittegrann minusselig på den "fine" hunden du fôra med biff, men ettersom tanten i Bergen har skaffa lever og gnagebein som skal trakterast i dag, velger ho å la det passere.... Ho har forståelse for at det er vanskelig å motstå å helse på andre hundar, sidan ho ikkje kunne vere med og halde deg med selskap!! Iallfall så lenge ho har godbitar i sikte..... ;-)
Vi gler oss til neste reisebrev! Krysser fingrer for kaffeforholda i England!