Solbåtenvår

Lindåsslusene, tur - retur

2011-08-03T14:56:00.000-07:00

Når vi låg i Skjerjehamn bestemte vi oss for at dagen etter skulle vi gå gjennom Lindåsslusene til Lindås Brygge. Vi husket at det var ganske grunt der etter siste tur, så vi sjekket både kart og tidevannstabell. Det grunneste vi skulle over var 2,5 meter på lavvann og siden vi kom til å gå der på høyvann, fant vi ut at vi hadde god margin.

Morgenen kom med flott og varmt vær, det hjalp visst på klage i går. Jeg vurderte ei stund om jeg skulle kle litt av meg, men fant ut at jeg i stedet skulle nyte det å være SKIKKELIG varm :-)

Denne gangen gikk vi på østsida av Skjerjehamn, det er trangere og grunnere å gå der enn på vestsiden, men mye finere! Fikk fikk sett den nye stålbrua som ble bygd i Sløvåg før den ble montert i fjor. Brua viste ikke på våre kart, men den var 18 meter så vi hadde klaring.

Vi kom frem til Lindåsslusene mens det var høyvann ute - men det var enda ikke nådd høyvann på innsiden. På grunn av at slusene er så trange (8 meter brede og ca 4 meter dype) er det en tidevannsforskjell på to timer. Av samme årsak er forskjellen mellom høyvann og lavvann på innsiden bare 0,5 meter. På utsiden av slusene lå det alt en seilbåt og tenkte sterkt på om de skulle gå gjennom eller ikke.

Vi tok det med ro på vei inn til slusene, men inne var ganske sterk strøm og for å ha styrefart måtte vi gi godt med gass og for meg og Zelante som satt i bauen føltes det som at det sa "svup" så var vi gjennom. Det er akkurat i inngangen og utløpet av slusa det er mest virvler og dermed også der det er vanskeligst å styre båten.

Vel gjennom slusene tok vi oss en tur og kikket på en fin plass å ligge for svai før vi fortsatte mot Lindås Brygge. Det var da vi oppdagde hva vi hadde glemt å sjekke..... Det er ett høyspent som bare er 15 meter - og dermed var det bare å bite i det sure eplet og snu.

Vi kunne kanskje ha kommet oss under om vi gikk helt på sida - men der er det grunt og vi hadde ikke lyst til å ta noen sjanser. Rent teoretisk kunne vi da ha lagt oss på svai på den fine plassen vi såg på tidligere. Men, siden vi var tomme for mat var lysta til å ligge på svai minimal og vi fant ut at vi heller fikk ta turen ut slusene igjen.

Den medstrømmen vi hadde på vei inn, ble nå til motstrøm. Og mens vi følte at vi ble sugd gjennom på vei inn, føltes det som at båten gikk i sirup på vei ut. 4,5 - 5 knops motstrøm krevde sitt både av motoren og skipperen. Igjen gikk det bra og vi kom ut like hele som vi gikk inn :-D.

Seilbåten vi hadde sett når vi var på vei inn, låg fremdeles og tenkte. De lurte på om det var vanskelig å gå gjennom slusene, vi sa det som det var - at det krevde sitt, i allefall å gå ut. Men, at grunnen til at vi snudde var høyspentledning. Da bestemte de seg for å droppe slusene.

Turen gjennom slusene er en opplevelse, og på innsida av slusene er det fantastisk flott!! Men, om dere har mast som er høyere enn 15 meter, er det lurt å ha med mat, slik at dere kan ligge på svai.

Vi fant ut at vi da skulle gå til Fedje, hande og utnytte det fine været til å grille. Vi gikk til Fedje - og kom frem akkurat når butikken stengte..... Heldigvis var det en kafè her så vi fikk mat. Ivar spiste noe hval - mens jeg pinglet ut og holdt meg til hamburger.

Returen

2011-08-02T14:10:00.000-07:00

En dag forsinket startet turen hjemover. Vi startet fra Salt Søndag formiddag - hadde fin seilevind i en halv time, så stilnet det helt og resten av turen mot Florø ble motorbåt tur i grått og trist vær.

Varde under Hornelen

Når vi skulle gå fra Florø hadde det blåst opp litt og etter Nekkøyosen kunne vi heise seil og seilte hele dagen i mellom 5 og 6 knop styrbord halser i laber bris. For lenge siden har vi lest om Gåsvær og at det skulle være en flott plass å besøke.

Gåsvær fra nord.

Vi forsøkte først å gå inn fra nord, men når ekkoloddet viste 3,2 m og utkikken såg at det ble betydelig grunnere valgte vi å snu og gå rundt og inn fra sør i stedet.

Vi var kommet nesten inn når det kom en seilbåt på vei ut, de ropte til oss at det ikke var mulig å legge til kai der, så da var det bare å snu en gang til. (Vi har etterpå snakket med en som har gått den nordre leia til Gåsvær han mente det var god dybde men visste ikke hvor dypt, hans båt stikker 1,5m).

Vi lurte ei stund på om vi skulle gå til Værlandet, men hadde lite lyst til å gå nordover igjen. Derfor bestemte vi oss for å ta turen til Hjønnevåg i stedet.

I år som i fjor fikk vi plassen for oss selv - og den var akkurat så idyllisk som vi husket det!

Fra Hjønnevåg fikk vi sterk bris rett i mot. For at turen ikke skulle bli for slitsom for Zelante, valgte vi å gå til Skjerjehamn og legge oss til der for natta. Vi var heldige, akkurat når vi skulle legge til på den ytre flytebrygga, så var det en båt som reiste fra den indre, og vi kunne legge oss der. Skjerjehamn er som sagt i tidligere innlegg en idyllisk og koselig plass. Men, det er ikke noen god havn her og dagens sørøstlige vind gjorde at de som låg på den ytre brygga fikk gynga seg godt.

"Kongens" utsikt i Skjerjehamn.
Vi har ikke vært noe heldige med været på denne turen, ikke en dag har det vært opp i tyve grader. Vi har like mye klær på oss nå, som vi har når vi er ute og seiler tidlig vår, eller sent høst. Så langt på returen, har det vært surt og kaldt mens vi har vært utpå - og hadde hatt bruk for sol og varme! Etter at vi har lagt til kai - gjerne i ni-ti-tida om kveldene, har det lysnett opp og blitt fint... Men, det varer ikke til neste morgen....

Salt

2011-07-28T13:45:00.000-07:00

Turen fra Kalvåg var ikke fullt så våt som turen til Kalvåg. Det var lite vind og ble rett og slett en begivenhetsløs tur.

Zelante er blitt sosial når det gjelder å spise mat, og syntes at det beste alternativet var å spise liggende på puta i cockpit.....

Kalvåg

2011-07-26T14:15:00.000-07:00

Turen videre fra Skjerjehamn ble våt.... Det regnet ei periode såpass at selv om vi brukte taket på cockpitteltet som bimini - måtte vi alle kle oss skikkelig, og vi ble våte likevel.... Til og med Zelante fikk regndress på seg.

På veien såg vi en slepebåt som slepte ett hus :-) Sikkert til et oppsrettsanlegg, gøy å se uansett.

Vi vurderte ei stund å reise rett til Salt, men det var så surt og kaldt så vi bestemte oss for å stoppe i Kalvåg.

I Kalvåg var de tydeligvis ikke vant til at hundene går rundt med regndress så vi fikk mye oppmerksomhet på tisseturen etter at vi hadde lagt til Kai :-)

Skjerjehamn

2011-07-24T13:41:00.000-07:00

Dagen etter reiste vi videre i sol. Heiste seil med en gang vi kom i Hjeltefjorden og hadde tenkt å finne overnatting i ytre Gulen. I løpet av turen både blåste det opp, og etterhvert kom det skikkelig uvær med torden, lyn og styrtregn. Seilbåt i "åpent lende" er ikke akkurat den kjekkeste plassen å være på når det lyner...
Plassen vi hadde tenkt å overnatte på i Gulen fant vi ikke og siden vi ønsket å finne havn raskt pga været bestemte vi oss for å gå til Skjerjehamn.

Vi har ofte gått forbi Skjerjehamn, men aldri stoppet der tidligere. Havna ligger litt ustatt til, mye båttrafikk gjør at et til tider kan være ganske store bølger. Det er ikke uten grunn at en blir bedt om å fortøye og fendre godt! Hurtigbåtene har rykte på seg for å lage mye bølger - men mens vi låg der så var det ikke akkurat båter i rutetrafikk som lagde de største bølgene.... Kanskje noen cabin cruisere skulle lagt igjen telefonnummeret sitt?

Skjerjehamn er ett gammelt handelssted - som nok nesten var gått i glemmeboka helt til nye eiere overtok.

Etter at "Oslo" takket nei til statuen av Olav V og den kom til Skjerjehamn i stedet, har plassen virkelig blitt kjent og både gjestehavn, hotell og konferansefasiliteter virker å være godt besøkt.

Selv om vi har sett at plassen har sett fin ut fra sjøen, så er det virkelig verdt å stoppe der. Skikkelig idyllisk område - og fine turstier :-). Vi spiste middag ombord, men jeg har hørt at maten der skal være verdt å teste.

Sommer og ferie

2011-07-20T09:03:00.000-07:00

Etter bunnsmørring var det ny flytting - den andre i år :-P Derfor har det vært veldig stille på bloggen. Nå er vi kommet i hus - om enn ikke på plass og Le Soleil kan få litt oppmerksomhet igjen.

Ferien er begynt og den vanlige seilturen nordover er godt i gang. Siden vi nå har den luksusen det er å bo fem minutter fra båten, kunne vi gjøre båten klar kvelden før avreiser og så starte søndag formiddag. Først når vi kom til Sotrabrua bestemte vi oss for hvor vi ville gå - og bestemte oss for å ta Hjeltefjorden. Først etter at vi hadde lagt til kai hørte vi om hvalene i Byfjorden.... Skulle satset på den og Straumene - tenk å ha startet ferien med hvalsafari fra egen båt! Vi reiste fra Drange i regn og uten vind, men når vi kom i Hjeltefjorden både blåste det opp og regnet tok seg ei pause så da fikk vi seilt litt. Etterhvert blåste det såpass mye opp at vi måtte reve både storseil og genua. Første natt overnattet vi ved Blomvåg Fjordhotell i Øygarden. En stille og rolig plass med fine turveier.

Bunnsmørring

2011-06-26T12:09:00.000-07:00

Så var det atter tid for bunnsmørring. Mange jeg snakker med synes at det er en koselig jobb - vi synes det IKKE!
På Drange der Le Soleil ligger til vanlig, kan de ikke ta opp så store båter. Derfor bestilte vi plass til å ta den opp i Florvåg på Askøy, der er det opptak mandag kveld - og sjøsetting fredag kveld. Le Soleil ble tatt opp med kran og satt i ei krybbe. Alle i båthavna kommenterte hvor lite grodd Le Soleil var, kranføreren mente at de setter båter på sjøen som er mer grodd ;-). Og båten var virkelig lite grodd. Bare se!

Det er ikke så lett å se forskjell på før og etter spyling, men ser en nøye etter så kan en se litt forskjell.

Tirsdag kveld ble kjølen pusset og Ivar smurte epoxy på der stroppene var i fjor. Med to strøk epoxy og litt over femten grader, ble det noen timer å vente mellom hvert strøk. Tida brukte han til polering.

Onsdagen kom siste strøk epoxy på der stroppene hadde vært. I tillegg fikk han satt på maskeringstape.

Torsdag var det tid for selve bunnsmørringen. Som i fjor brukte vi VC17M, grafitt farge. I bauen var en del av bunnstoffet fra i fjor slitt vekk, men på resten av båten såg det bra ut.

Derfor hadde vi ett strøk på hele båten - og to i bauen og der stroppene hadde vert i fjor. Totalt brukte vi to og en halv boks á 0,75 liter.
Propellen ble pusset og ny sinkanoder satt på.

Nå er det ett år til neste gang - heldigvis!

Nye batteri

2011-06-19T15:15:00.000-07:00

Etter å ha hatt noen turer der vi har fått alarm på lavt nivå på batteriene etter bare noen få timers seilas, var det på tide å få byttet batteriene.
I fjor erfarte vi at selv om batteriene i seg selv var nye, så var kapasiteten for liten til at vi kunne ligge ei hel helg i uthavn. Derfor bestemte vi oss for at siden vi likevel skulle gjøre noe med batteriene så ville vi samtidig øke kapasiteten på forbruksbatteriene.
Kapasiteten vi hadde var to stk 70Ah forbruksbatteri i tillegg til startbatteriet. Begge forbruksbatteriene var plassert sammen med startbatteriet under køya i akterlugaren.
I utgangspuktet ønsket vi å sette inn 3*104 Ah Haze batteri (tilbud via Jeanneauklubben), men de batteriene måtte hentes i Oslo og pga reising i jobb kombinert med flytting og bunnsmørring av båten - så hadde vi rett og slett ikke mulighet til å få tak i de batteriene før ferien. Alternativet som da var best for oss ble, 2* 150 Ah Maritim AGM batteri. Nå er det ene plassert under køya sammen med startbatteriet og det andre under dørken forran vanntanken i stuerommet. Ivar måtte bygge om litt under dørken i stuerommet slik at batteriet står stødig også når vi seiler. Ombyggingen er gjort på en slik måte at om vi må bytte batterier en gang senere, så er alt klart til å sette inn de tre Haze batteriene vi egentlig ønsket oss nå.

Først lagde han feste for bunnen vha tilpassede stykker av forkalingslem.

Så skrudde han fast bunnplate, også av forskalingslem.

Til slutt ble batteriet festet med stropper og festeanordning for dieselkanner.

Vi har fått testet batteriene og kunne seile en hel dag med både instrumenter, VHF, kjøleboks og til og med radio tilkoblet uten av vi fikk en eneste alarm. Etter at båten har stått ei uke uten størm hadde vi fortsatt 13V, når vi kom ombord! Kjempedeilig! Nå er det bare å glede seg til bunnsmørring og flytting er unnagjort slik at vi kan kose oss skikkelig i ei fin uthavn - med strøm :-)

Nordhordaland 3

2011-06-09T13:27:00.000-07:00

Etter Eivindvik var det på tide å snu baugen hjemover. På vei sørover gikk vi forbi Skjerjehamn - de hadde nok hatt ei urolig natt de som hadde overnattet der! Mens jeg tidligere har tatt bilder av statua av Kong Olav - vil jeg nå heller vise bilde av den eneste rosa brua jeg vet om. Til og med rekkverket er rosa! Koselig at bruer kan være noe annet enn grå!

Fortsatt hadde vi perfekte vindforhold og turen over Fensfjorden gikk for spridde seil. Vi overnattet på ved Fonnes gjestehavn. Jeg synes det er så koselig med små gamle naust!

Ivar og Zelante var en tur på det vestligste punktet på fastlands Norge mens jeg lagde middag.

Dagen etter valgte vi i gjen å ta Straumane, denne gangen var det perfekte seilforhold.

Turen gikk for seilhele veien. Vi møtte på en Bavaria som seilte samme vei som oss, vi konstanterte (med lettelse) at vi ikke trengte å anstrenge oss for å seile i fra den:-).
Det er første gang vi har hatt gode seilforhold i Straumane og vi koste oss skikkelig.

Når det er slike forhold, er det ingen problem å lage skikkelig gode "fergesveler" som vi kunne nyte til en kopp kaffi eller to :-)

Vi hadde nå lært av erfaringene med lite batterikapasitet. Og - vi klarte oss helt til Nordhordalandsbrua før vi måtte starte motoren. Da hadde vi hatt en så fin dag og vinden hadde tatt kvelden, så det gjorde egentlig ingenting. Vel hjemme på Drange er det bare for Le Soleil å vente på neste tur :-)

Nordhordaland - 2

2011-06-06T13:10:00.000-07:00

Fra Fedje gikk turen videre til Eivindvik. Skarpt slør/ platt lens over Fensfjorden og inn forbi Mjømna gjorde det til en tur der vi enda engang fikk merke at batteriene er ikke det de en gang var.....

På vei mot Eivindvik kom sola og etter å ha lagt til havn kunne vi sitte i cockpit og sole oss for første gang i år.

Gjestehavna i Eivindvik er lita og ligger utsatt til for vind, spesielt for vestavind. Litt spesielt er det at det står på kaia at dersom det blåser vestavind med mer enn 16 knop, så legger en til kai - eller ligger ved kai på eget ansvar..... Lurer veldig på hvem sitt ansvar det er ellers? I Eivindvik er det mange forskjellige turløyper en kan gå langs. Prestegårdsløypa er en akkurat passe formiddagstur :-)

I Gulen er det mye flott fjell! Fine farger og fine formasjoner!

Nordhordaland - 1

2011-06-06T12:58:00.000-07:00

I forbindelse med himmelsprettfri torsdag 2 Juni, hadde vi i tillegg fått ordnet oss fri fredagen - det var dermed duket for ei skikkelig langhelg! I utgangspunktet hadde vi tenkt oss på overraskelsestur til Haugesund, niesa mi har kjøpt hus der og vi hadde tenkt oss på besøk. Men, i følge det være værmeldingene skulle det vvære sønnanvind til og med fredag - før det skulle snu til nordavind.... Dermed ombestemte vi oss (det er jo seilbåt vi har) og reiste nordover i stedet. Vi reiste fra Drange torsdag formiddag, i Korsfjorden kom seilene opp og vi hadde seilte i åtte knop for platt lens til Vatlestarumen, deretter var det skarpt slør helt til Fedje. Det var en skikkelig koselig seiltur, med ett unntak - forbruksbatteriene våre har ikke likt vinteren og etter ca tre timer med seiling må vi lade - bare for å kunne ha instrumentene på..... (Gjett hva som er høyt prioritert fremover!).

Ved Fedje var det ganske fullt, og vi måtte ligge på utsiden av en kollega - en annen SO36i - de hadde en "toller" ombord. Ved samme brygge lå det også en Najad 31 - som hadde en Bernersennen ombord. Hundene koste seg skikkelig og alle hundene var på besøk i alle båtene.

Fedje (eller Feije - som det uttales) er kanskje mest kjent for kvikksølv, skipsvrak og hvalfangst. Men, når en besøker øya ser en at det er så mye mer - og en forstår lokalbefolkningen som kjemper for å ta vare på sitt nærmiljø. Fedje er ei fantastisk flott øy - der alle hilser på alle (til og med på båtfolk som kommer rekende).
På Fedje er det ett mangfoldig fugleliv - og måsene nesten store som gjess!

Når du skal strekke på beina etter seilturen, er det bare å følge Nordsjøløypa, eller hvorfor ikke sjekke ut hvor lang Langedalen på Fedje faktisk kan være? Før du tar en tur innom Pernilles Kaffe - eller nyter ett bedre måltid ombord.

Når du går rundt på øya, legg merke til de små "særegenhetene" som er rundtomkring. Heiskraner og utelys, formet som fyrlykt. "Skriket" som velkomstfigur fremfor ei dør (lurer på om de skriker fordi de lengter etter besøk - eller ikke orker mer beslk)- eller mølla i hagen til de som har innsett at på Fedje kan det være like lurt med andre ting som pynter i hagen, enn roser.......

Når det gjelder særegenhetene som "skriketfigur" og flotte hager, oppfordrer jeg dere til å ta turen for å sjekke de ut :-)

Treff

2011-05-30T13:00:00.000-07:00

Sist helg var det tid for nytt Jeanneau-vestlandstreff. Vi møttes på Hjellestad denne gangen også.
På tross av at det var mye som skjedde den helgen, var det åtte båter som var påmeldt. Men, desverre ble det til syvende og sist bare fem som kunne komme. I tillegg kom Grete og Alf Morten fra Oslo.
Vi hadde skikkelig godt vestlandsvær!
Det viste seg at vi hadde litt for ambisiøst programm lørdagen, vi hadde både seilkurs for damene og foredrag om enkle plastreparasjoner. Foredraget om plastreparasjoner ble prioritert høyest og dameseilkurset ble utsatt til neste treff.
Om kvelden grillet vi, men pga av været spiste vi inne. Som i fjor fikk vi bruke lokalene til Nautic Sailing.
Noe av det kjekkeste med treffene er å gå og kikke i de andre sine båter og få tips og ideer til å løse store og små problemer. I tillegg er det veldig sosialt og kjekt! Vi gleder oss til neste gang :-) (Da skal vi huske å ta bilder også!)

Tur til Kjelstraumen

2011-05-09T14:05:00.000-07:00

Fredagen gikk vi til Strusshamn, der var det vindstille og fint så vi fikk satt på plass spilene i både seil og lazybag.

Undertegna var en tur oppe i masta og strammet mellomvantene. Det er første gang jeg har forflyttet meg sidelengs fra det ene salingshornet til det andre - det var overraskende lett! Ivar og Zelante siktet - jeg strammet! Tror det ble ganske bra til slutt. Når jeg var nesten ferdig, begynte det å styrtregne - dermed fikk jeg ikke festet tapen skikkelig på den siste stiften, det får jeg ta igen en dag senere.
Lørdagen kom med strålende fint vær. Målet vårt var Fedje - vi gikk på vestsiden av Askøy opp Hjeltefjorden og hadde perfekt seilvind hele dagen!

Rett og slett en kjempefin tur. Når vi kom frem, var skuffelsen stor. På Fedje hadde ikke seilsesongen startet enda og det var ikke plass til oss på noen av de "koselige plassene". Vi hadde ikke lyst til å bare legge oss ved ei kai, så da ble Kjelstraumen neste alternativ.

Vel fremme ved Kjelstraumen la vi oss til ved de nye flytebryggene på vertshuset. Der er det blitt kjempefint, men dusj og toalettfasiliteter var ikke ferdige enda. Det gjorde ikke så mye, vi har alt som trengs ombord og på brygga lå det vannslange så vi kunne bare fylle på med vann før vi gikk videre. Masta vår er for høy til å gå under brua i Kjelstraumen, derfor gikk vi til Fonnesstraumen og sørover derfra. Vi kunne tatt Hjeltefjorden tilbake også, men det var en god kuling rett i mot, og vi har ikke lyst til å skremme Zelante så tidlig i sesongen, derfor fant vi ut at det var bedre å gå straumane.

Selv om det ikke er så ofte vi kan seile når vi går straumane - så er det kjempeflott å gå der. Vi oppdager nye ting hver gang. Ser dere hunden?

Returen Kjelstraumen - Drange på søndagen, var litt drøy. Selv om det er en kjempefin tur - blir det nok ikke så ofte vi går så langt i løpet av ei vanlig helg.

Årets første helgetur 30 April til 1 Mai

2011-05-06T14:15:00.000-07:00

Så kom vi oss endelig så langt at vi kom oss på tur i år også. Vi har hatt det litt travelt i det siste, derfor hadde vi bestemt oss for å kombinere klargjøring av båten med en helgetur.
Etter jobb, lufting av Zelante og handling la vi i vei. Siden det ble litt utpå kvelden før vi kom oss avgårde gikk vi til Kolbeinshamn på Austevoll. Seilene var med i båten, men ikke kommet på plass.

Lørdagen var avsatt til det....
Etter frokost var vi klare til å få seilene på plass og så få tatt oss en seiltur. Været var perfekt - og vinden var akkurat passe. Skuffelsen var derfor stor når vi fant ut at spiler til storseil og lazybag, ikke låg i båten som vi trodde - men på lager...... Dermed ville det ikke være noe særlig å seile, og vi bestemte oss for å bli i Kolbeinshavn til vi måtte reise hjem søndag.
Utpå kvelden lørdag kom det flere båter, bla en Jeanneau 57 nettopp hentet i Frankrike - fin båt!

Vi tilbrakte tida med soling, avslapping, gåturer, sykkelturer og riggsjekk. Vi fikk også seilene på plass, så nå er det bare å få spilene på plass så snart vi klarer å finne de.....
Kolbeinshamn er i lun og god havn på Austevoll. Det er ett gammelt handelssted, men i dag er det ingen butikker der. Nærmeste plass å handle om en mangler noe, er på Storebø - en tre km lang sykkeltur.
En kan både fylle disel og vann der, og havna har god dybde uansett hvilken av flytebryggene en velger å legge seg ved.
Det er en idyllisk, lun og fin plass, med særegne postkassestativ - verdt å ta turen innom.

Ikke minst for å se på slepebåten Poseidon fra 1954.

Spesielt beskyttelsen i baugen er fasinerende.....

Sikkerhetskurs

2011-04-28T12:19:00.000-07:00

Jeg har de senere årene registrert at det er flere aktører som arrangerer sikkerhetskurs for seilere. Så vidt jeg har forstått så består kursene av litt genrell førstehjelp, mann over bord øvelse, brannslukking og flåtetrening. Før vi skulle hente Le Soleil i Le Sables d'Olonne, hadde jeg veldig lyst til å delta på ett av disse kursene. Desverre fikk jeg ikke mulighet til det, og heldigvis fikk jeg ikke behov for den manglende kunnskapen.
Nå har jeg begynt i ny jobb, en jobb som gjør at av og til så må jeg reise "off-shore" og på grunn av det må jeg ta sikkerhetskurs. Det er nok litt utvidet i forhold til kursene som blir holdt for seilerne, går over fire dager. Mann over bord øvelsen er byttet ut med helikopter evakuering og trening i å finne frem i ett rom der en ikke ser noe (i teorien er det røykfylt, i praksis har vi på oss ei helmaske der glasset er tapet over.
Første dag var hovedsaklig viet till HMS (sunn fornuft satt i system), det var lite som var intressant med tanke på seilingen her.
Dag to hadde vi litt mer "aktion". Formiddagen var avsatt til slukking av forskjellig typer brann - og til å se hva som skjer når ei propanflaske blir varmet opp og eksploderer. (Det både smalt og brant skikkelig)
Ettermiddagen tilbrakte i det våte element. Først trene på å bevege seg rundt i overlevelsesdraktene (i vannet) også å danne forskjellige formasjoner. Etterpå var det flåtetrening, først skulle flåta snues - det syntes jeg var overraskende lett. Men, selvsagt vil det være vanskeligere ute på havet i dårlig vær. Det som er viktig da, er å legge flåten slik at en får hjelp av vinden til å snu flåten. Det er også viktig å huske på å ikke slippe tauet en har brukt for å snu flåten, slipper du det og det blåser, kan flåten for komme for langt bort til at du når denigjen. Når flåten var kommet riktig vei, så var det å få alle ombord. For min del, så syntes jeg at å snu flåten var mye lettere enn å komme meg ombord.... En del av grunnen var nok at tauet som en skal bruke for å hjelpe til å dra seg opp med, var kommet så langt inn i flåten at jeg ikke rakk det. Men, til slutt så klarte jeg å "ta nok fart" slik at jeg faktisk kom meg ombord.
Til slutt skulle vi svømme en runde mens det blåste en "snill" kuling.
På dag tre var det helikopterstyrt og det å komme seg ut av helikopteret mens det låg under vann og opp ned som var i fokus. Jeg syntes det var kjempekjekt ;-) Nesten så jeg hadde lyst til å stryke slik at jeg kunne ta kurset en gang til... ;-)
Det vi trente på der, og som jeg tenker på kan være lurt å trene på for båtfolk, er tilvenning til vann. Det å holde pusten i 20 sekunder vann og å bevege seg under vann mens en holder pusten er vanskelig for mange. Dersom uhellet virkelig skulle være ute og båten går rundt - så er sannsynligheten for panikk unngås og at alle kommer seg ut i live mye større om en har forsøkt å være under vann i kontrollerte forhold - på stranden eller i bassenget.
Siste dag var viet til generell førstehjelp. Ikke dumt med en repitisjon med (u)jevne mellomrom :-)

Bytte av akterstag

2011-04-02T09:01:00.000-07:00

I tidligere innlegg om prosjekt cockpittelt og bytte av akterstag lovde jeg å legge ut tegning med detaljene. Ting tar tid.... Derfor så har jeg ikke fått ferdig akkurat det innlegget før nå. Men, her finner dere det.

Innlegget er ganske identisk med det jeg har skrevet for Jeanneauklubben, så de som er medlemmer der har kanskje alt lest det.

Når vi skulle bytte akterstaget hadde vi båten liggende på Husnes, det var derfor ikke så enkelt for oss å få noen til å gjøre for oss. Vi snakket med flere som hadde kunnskap om rigg og alle sa at vi ville klare det uten problemer selv.

Vi valgte å gå for en løsning der vi brukte opp igjen noen deler av det gamle akterstaget men mesteparten ble kjøpt nytt. De nye delene bestilte vi fra Heiberg rigg i Drøbak. Siden vi var i Drøbak, så hentet vi delene selv, der møtte vi Simon Kock for første gang (det var før han begynte hos Heitman) og han gav oss nøyaktige og gode forklaringer på hvordan vi skulle gjøre jobben.

Det eneste vi nå så på som ett ”litt større” problem var hvordan vi skulle få gjort jobben i toppen på masta. Problemet er ikke å komme seg opp – men å klare å gjøre en jobb mens en ”henger der og dingler”…… Vi fant derfor ut av vi skulle legge båten ved ei kai, leie en stor lift og på den måten få gjort den nødvendige jobben i toppen på masta. Som tenkt så gjort, og det gikk utrolig bra!

Vi startet med å løsne det gamle akterstaget, først nede og så i masta. Deretter monterte vi alle delene til det nye akterstaget på bakken. Øvre del av det nye staget er vaier mens hanefoten er i dyneema. I alle endene av hvert tau er det øyespleis og de ble festet med sjakler nede på hekken. Vaieren ble festet som originalt i toppen på masta. Med lift gikk arbeidet som en drøm og det nye akterstaget var raskt å plass. Etterpå var det bare å stramme – til det var passe stramt.

Tegningen under viser hvordan det nye akterstaget vårt er. Målene er tilpasset en Sun Odyssey 36i Performance. Tegningen er litt liten og utydelig, om noen ønsker å få den i bedre format, er det bare å legge en kommentar med kontaktadresse og jeg mailer den til dere.

Og årsaken til at vi byttet akterstag - er at vi ønsket oss cockpittelt i størrelse XL. Vi fikk god bruk for det i fjor sommer.

Hjemme

2011-03-23T09:55:00.000-07:00

Så er Le Soleil kommet "hjem" til sin nye båthavn. Ho er kommet på plass på Drange og har fått en fin stor bås ;-).

Ivar og Zelante seilte fra Hjellestad til Drange i dag, og jeg stod på kaia og ventet når de kom.

Det er ikke vanlig at Zelante er ombord i båten uten redningsvest, men pga flyttingen klarte vi ikke å finne den før turen - men rett etterpå..... Den er iallefall på plass nå!
Oppe i byggefeltet der, ligger huset vårt! Ser dere det?

Vel, viss dere såg huset, så er dere gode ;-) Jeg tror vi må bli litt mer kjent i området før vi klarer å finne det selv. Men, snart!!!

Flytting, enda en gang!

2011-03-15T13:03:00.000-07:00

Nå har vi kjøpt hus, og i den forbindelse var vi så heldige å få overta husselger sin båtplass. Det betyr at etter at vi har flyttet inn i det nye huset vårt, så kan vi se båten fra stua! Deilig! Og det føles som ren luksus å få reisetid på fem minutter til båten i forhold til en og en halv time som vi hadde tidligere.

Den nye båthavna er Drange båthavn i Lysefjorden. Den ligger skikkelig flott og idyllisk til, er helårshavn på samme måte som Husnes og den er et supert utgangspunkt for flotte turer! Vi gleder oss til våren og sommeren! Bilder kommer etterhvert.

På utstilling

2011-02-06T12:07:00.000-08:00

Normalt når vi er på utstilinger, så er det for å se på andre sine båter og bli fristet :-) I år blir det litt annerledes. Nautic Sailing skal ha vår båt som utstillingsbåt på "Dra til sjøs" i Arenum i Bergen. Fra 15 - 18 Februar er det bare å ta turen - se og bli fristet. For vår egen del, så står vi på og rydder, vasker og flytter og håper på å være i rute slik at vi også kan ta turen til Arenum og beundre Le Soleil (i tilfelle ingen andre gjør det)!
Båten ble hentet i dag av en skipper fra Nautic, på grunn av flyttestyr så hadde vi ikke tid til å seile den til Bergen selv akkurat nå. Når båten reiste var det også slutten på tida der vi har Husnes Båthavn som hjemmehavn. Nå er det Hjellestad som blir nytt hjemsted for Le Soleil. Vi ser veldig frem til å kunne bruke båten mer på ettermiddagene når vi er ferdige på jobb. Det er også deilig at vi havner midt i "seilerens smørøye" med en gang vi legger ut fra kai. Nå venter vi bare på våren!

Le Soleil på vei mot spennende tider :-)

Ny hjemmehavn

2011-01-08T09:01:00.000-08:00

Det har vært lite oppdateringer på bloggen i det siste. Årsaken er at vi skal flytte. De tobeinte i familien har fått nye jobber i Bergen og i løpet av februar har vi alle flyttet dit :-)

I den forbindelse trenger Le Soleil ny hjemmehavn, og vi har vært heldige og fått plass på Hjellestad :-)

Det blir nok ikke så mange oppdateringer her før flyttingen er vel overstått. Skrivingen for Jeanneauklubben blir nok også noe bergenset i denne perioden. Men, jeg kommer sterkt tilbake. Alt jeg hadde tenkt å bruke vinteren på å skrive omm ligger lagret og klart til skriving når jeg barer får tid.

Zelante sin blogg kommer nok til å bli litt mer oppdatert i denne perioden, følg med der - det skjer flere spennende ting i vår familie :-)

Reparasjon - henting

2010-11-21T11:30:00.000-08:00

Det er nå noen uker siden vi hentet Le Soleil hjem fra verkstedet.. Det var en deilig følelse å endelig skulle få båten tilbake.

Vi reiste til Bergen fredag etter jobb og planen var å kose oss ombord hele helga. Etter å ha fått varme i båten, var det på tide å få på plass alt som vi hadde tatt ut av båten... Det var en like stor jobb å rydde alt på plass som det var å tømme båten ;-)

For oss ser det ut som at repasjonene er fint utført. Det er syv lag med glassfiberduk i bunn og fem lag i sidene. På toppen er det hvit lakk. Det ser jevnt og fint ut, til og med hjørnene er jevne og fine. Vi har veldig positivt inntrykk av hvordan dette arbeidet er gjort.

Vi ble imidlertid litt skuffet over at det var sølt epoxy på innredningen, i tillegg var det kommet ei ripe på plata til bordet. Når vi satte på vannpumpa, viste det seg at vi hadde vannlekkasje, det var en kobling til varmtvannstanken som ikke var festet skikkelig. De minste tingene ordnet vi selv. Resten ba vi Argos om å ordne opp i. Og, det har de gjort. Sitteplata forsøkte de først å lakke, men de ble ikke helt fornøy og på eget initiativ bestilte de ny fra Heitmann, bordplata skal de lakke om når vi kommer til Bergen med den.

Vår erfaring med Argos er at de er greie å ha med å gjøre. De har vært enkle å være i kontakt med og vi har inntrykk av at de gjør en grundig og god jobb.

Dersom vi er så uheldige at det samme skjer en gang til, så vil vi ikke ha problemer med å bruke samme verksted. Det vi imidertid ville gjort annerledes, er å rydde vekk enda mer. Vi hadde tatt ned gardinene, og vi hadde tømt helt ut av forpiggen. Vi kommer også til å ta ned sprayhooden for å unngå å få så mye støv på den.

Hjemturen som vi hadde gledet oss til i ukesvis, ble ikke helt som tenkt. Ingen av oss hadde forestilt oss hvor kaldt det ble. Enda vi hadde med skikkelig med vinterklær, gikk det ikke lange tida før den som stod ved rattet frøys godt og måtte inn for å varme seg. Spesielt ille var det for Zelante, henne måtte vi pakke inn i pledd og dynejakke. Nå har ho fått seg varmedress til neste gang.

Madrassa er kommet på plass

2010-11-15T12:17:00.000-08:00

Slik ser det ut i akterkabinen når vi har fått overmadrassa på plass.
Den er kjempegod å ligge på :-)

Overmadrass

2010-10-26T12:57:00.000-07:00

Selv om madrassene i køyene i utgangspunktet er OK, så ønsket vi oss noen bedre. Vi tilbringer tross alt mye tid ombord!
Først tenkte vi på å kjøpe tilpassede Tempur madrasser evt overmadraser, men syntes at det ble for dyrt. Løsningen for oss ble å kjøpe overmadrass på Jysk, denne er i samme type materiale som Tempur. Overmadrassen var selvsagt tilpasset ei vanlig seng, ikke køya i akterkabinen. Derfor klippet vi til madrassen slik at den passte til køya. I hele sommer har vi brukt overmadrassen uten at det var gjort noe med trekket. Siden vi nå har tømt båten for det meste, så har vi overmadrassa hjemme og det passte derfor godt å få sydd inn trekket slik at det nå passer til madrassa. Til syingen hadde jeg god hjelp.....

Jeg tror at symaskinen sukket tungt for seg selv og ønsket seg tilbake inn i skapet.....
Det endelige resultatet ble seende slik ut. Dere skal få se hvordan det ble når vi har fått madrassen på plass i båten.

Båten vår nærmer seg ferdig og vi kan mest sannsynlig hente den til helga. Ryktene sier at det er meldt storm.....

Reparasjon

2010-10-07T14:03:00.000-07:00

I dag har vi vært i Bergen og sett på hvordan det går med reparasjonen av båten vår. Le Soleil er rigget ned og tatt i hus.

Kjølen er tatt av og alt inventar som var nødvendig å fjerne mht reparasjonen er fjernet.

Båten er blitt grundig sjekket, plasser der det er vanskelig å komme til for inspeksjon, er inspisert vha minikamera "på stang" (f.eks ble hulrommet under dørken på badet sjekket på denne måten). De eneste skadene vi ikke hadde avdekket under inspeksjonen i sommer, var at det i bakkant av kjølen var "roser" i gelcoaten. I tillegg var det sprekker under varmtvannstanken inne. Ellers hadde vi full kontroll på skadene.

Nå er gelcoaten som var skadet er slipt vekk og heldigvis viste det seg at det ikke er skader i glassfiberen. Innvendig var all skadet innerliner fjernet. Nå gjenstod bare litt rengjøring og så inspeksjon av Os Båt, før de kan starte å laminere med epoxi og glassfiber der som innerlineren nå er slipt vekk.

Etter at lamineringen er ferdig, skal kjølen på plass, de må bunnsmøre på nytt, og selv om de har hatt avsug - så har de litt av en vaskejobb fremfor seg :-)

Vi har veldig godt inntrykk av Argos båtsenter. Det virker på oss som at de gjør en god jobb. Det var også godt å se at de har vært flinke å dekke til for å unngå unødige skader f.eks i trappa.

Vi fikk sett hvordan innerlineren hadde vært limt til skroget tidligere. Limingen i seg selv har vært veldig bra, og grunnen til sprekkene er at limet er for hardt og dermed mindre fleksibelt enn områdene rundt. Når skroget da blir utsatt for støt, blir bevegelsesmulighetene forskjellige og sprekker oppstår lett. Hvordan selve limingen foregår, kan dere lese mer om på Jeanneauklubben sine sider.

I slutten av måneden er Le Soleil mest sannsynlig klar for henting! Vi gleder oss veldig - egentlig enormt veldig!!! I år blir det nok båten som blir brukt når vi skal på julehandel :-) Vi må jo ta igjen det tapte!

Båter til sjøs

2010-09-19T14:14:00.000-07:00

Vi har vært på utstilling - igjen... Og, med tanke på hva som skjedde på utstillingen i fjor, så er jeg slett ikke sikker på hvor lurt det egentlig er....
Jammen fant vi noe fint denne gangen også. Sun Odyssey 409 -sukk....

Det er bare en ting å si om den båten - lekker!! Den har utrolig mange gode og lure løsninger som vi savner i båten vi har i dag. For eksempel kan vi nevne skuffene, som nå har fått lukkemekkanisme med demping, noe som gjør dem trege å åpne - en fordel om en har glemt å "trykke inn knappene" før seilasen starter. Pentryet inneholder etter min mening en perfekt kombinasjon av skuffer og skap. Det er god skapplass både til kasseroller og kopper og kar. Og det er mange skap, noe som gjør det lettere å stue.

Salongen er kjempekoselig, på babord side har du to gode sitteplasser som nesten minner om stresslesser. På styrbord den tradisjonelle sofaen. Bordet er stort og godt og en kan lett flytte seg rundt det uten at det føles trangt. Bordbeinet som inneholder skap med plass til flasker og diverse er også en løsning vi liker veldig godt!

Både forpiggen og akterkabinene har godt med skapplass både til å henge klær og å legge i hyller.

Det lyse eikegulvet kombinert med god belysning og mange vindu, gjør hele båten lys og innbydende.

Når vi kikket under dørkplatene, var det litt artig å se at innerlineren er laminert fast i skroget i stedet for bare limt. Det er akkurat slik vår båt blir når den er ferdig reparert og helt klart en bedre løsning!

Skal det sies noe negativt om båten, så er det at finnishen kunne vært bedre enkelte plasser. Men, vi antar at det har vært litt stress med å få båten klar til utstillingene den har vært vist på og at det er årsaken. Båten har byggenummer tre, det forklarer vel litt? Alle feilene vi påpekte, var planlagt å ordne etter utstillingen.

Dersom vi ser bort fra dette, så var det eneste vi har å bemerke døra inn til badet. Den går feil vei og er litt dumt plassert. Men, plasseringen er nok et resultat av den store sammenhengen. Og ser en på helheten, så er det bare en bagatell!

Hva skal vi si om "det utvendige"? Båten er "smekker", skikkelig et syn for øyet. Det er også her mange smarte løsninger som f.eks at alt tauverk er skjult, at det er dratt bak i cockpit osv....

Vi var ombor i 53 foteren også - en skikkelig flott båt det også, men det er vel grenser for hvor stor båt to stykker har bruk for...

Så med tanke på vår bruk så er det SO 409 vi har falt for...
Det er skikkelig dumt at vi ikke hadde mulighet til å få prøveseilt båten. Eller kanskje er det like greit...?

Lurer dere på om vi skal ha ny båt nå? Vel, den er jo et halv år gammel den vi har.... ;-)

Storvask

2010-09-06T12:55:00.000-07:00

Siden vi likevel har seilene hjemme, så fant vi ut at vi skulle ta å vaske de. Det ble en skikkelig storvask (og enda er det bare genoaen vi har tatt....) Først vasket vi verandaen, så klippet vi rosebuskene (ja, jeg ofret virkelig rosene for at vi skal kunne henge opp seilet) og til slutt vasket vi seilet.

Vi brukte bare vann - og en svamp.

Mesteparten av jordslaget forsvant, men det er fremdeles en del igjen. Spesielt rundt sømmene. Dersom det er noen som leser her som har et godt tips til hvordan vi skal fjerne jorslag på seil av mylar og taffeta - så setter vi stor pris på å få høre om det!
Til slutt hengte vi seilet på rekkverket på verandaen og krysser fingrer og tær for at været skal holde seg fint til seilet er blitt helt tørt.

På verksted

2010-09-01T13:01:00.000-07:00

Etter treffet på søndag ble båten levert inn til Argos båtsenter for reparasjon. Siden interiøret i salongen må demonteres ble vi anbefalt å tømme båten så godt som mulig - og det har vi gjort.
Alle skap i pentryet er tømt. Mesteparten her har vi pakket godt sammen og satt inn i stuerommet akter. Det som er knuselig har vi lagt inn i skapet i forpiggen. Kart og alt annet har vi tatt med oss hjem. Vi tok også med oss putene i salongen. Madrassene i sengene har vi dekket til. I tillegg så forventer vi at de som skal gjøre jobben, maskerer godt og gjerne taper over dørsprekker og på den måten reduserer støvspredningen.
Seilene har vi også tatt med hjem.
Jeg kan love dere at vi for tiden har et fullt hus! På genoaen er det kommet litt jordslag - dersom noen har tips til hvordan vi skal fjerne det, så mottar vi de med takk :-)
Til slutt tok vi bilder av hele interiøret. Båten er tross alt helt ny, og vi er blitt lovd at det ikke skal vise noe når jobben er gjort - så er det bare å vente å se. Vi har tilbudt de å se bildene, men det takket de nei til og sa at vi eventuelt kan sende relevante på mail.
Førstkommende mandag skal de begynne å jobbe på båten. To uke senere skal vi til Bergen på båtutstilling, da har vi tenkt å ta en tur innom for å se hvordan det går.
Det er deilig å tenke på at vi snart kan starte nedtellinga til vi får båten tilbake. Da er det godt å vite at vi har varmeapparat ombord slik at vi kan kose oss skikkelig ei hel helg!

Jeanneautreff på Hjellestad

2010-08-31T13:42:00.000-07:00

Denne helga har vi vært på Jeanneautreff på Hjellestad - vestlandets første. Vil dere være med nestegang? Meld dere inn i jeanneauklubben da vel!!!

Som dere kanskje leste i mitt forrige innlegg, så var det jeg og jeg alene som tok båten fra Husnes til Hjellestad. En tur på fem timer og fem minutter. I tillegg måtte jeg legge til helt alene, siden kaia var fullstendig tom for folk.... Det gikk kjempebra begge deler! Har alle lest hva jeg har gjort nå?
Treffet startet fredagen, Grethe og Alf Morten fra teknisk utvalg i klubben kom på formiddagen og vi fikk brukt litt tid til å bli kjent og å få hilst på Ørjan fra Nautic sailing. Zelante syntes det var stor stas med besøk i båten :-). Og hun likte veldig godt at vi hadde besøk hele helga! Utover ettermiddagen fredag dukket det opp flere båter og til slutt var vi ni båter. Det var en SO36i og tre SO36i Performance, alle 2010 modeller. Det var ekstra gøy, vi fikk utvekslet erfaringer på alt fra seilingen til reklamasjoner!

Mange hadde lang regattaerfaring - og de delte gjerne av all kunnskapen sin, noe vi andre satte stor pris på!
Lørdagen hadde vi båtmanøvrering (legge til og fra kai) for damene og spinnakerseiling for "gutta". Jeg tror begge gruppene var like fornøyde etterpå.

Ørjan fra Nautic Sailing var instruktør for damene. Dersom du skal gå seilkurs, kan Nautic sailing anbefales på det sterkeste!

Ut på ettermiddag / kveld hadde vi felles grilling etterpå fortalte Alf Morten om Jeanneauklubben og jeg fortalte om hjemseilingen. Dagen ble avsluttet ombord i en av 36i - ene der vi til slutt var ti stykker pluss Zelante som satt og koste oss!
Søndagen hadde vi ikke noe program, litt etter litt så reiste alle hjem hver til sitt. De som bodde i Bergensområdet hadde regatta på hjemturen - resultatet har vi ikke fått vite noe om ;-)

Vi diskuterte litt videre form for treffene på vestlandet og fant ut at vi vil prøve å få til to i året. Kanskje med ett "vinterforedrag" i tillegg?

Alle damene koste seg også sammen og vi har besluttet å lage en egen "dameunderavdeling". Kanskje kan vi starte med å ta en helgetur eller to sammen, mens mennene er hjemme og passer hund og barn - og hvem vet, etterhvert som vi får erfaring tar vi kanskje turen til Shetland? Det hadde vært virkelig gøy!

Jeg har tenkt litt på det med "damene". Kanskje skulle vi bare startet en egen dameturseileklubb? Det er vel ikke bare Jeanneaudamer som vil kunne ta styringen selv? Dersom du er seilerdame og kunne tenke deg å være med i en slik "klubb", send meg en melding også ser vi hva vi finner på! Har dere lyst, så har dere lov!

Vår dag på treffet endte med at vi leverte fra oss båten på verksted, men det skal dere få et eget innlegg om!

Litt selvskryt....

2010-08-26T15:01:00.000-07:00

I dag er jeg skikkelig stolt av meg selv! Har gått alene med Le Soleil fra Husnes til Hjellestad, det tok fem timer og fem minutter. Jeg gikk fra Husnes klokken 15:35. Jeg måtte selvsagt gjøre alt selv, fra å pakke ned cockpit teltet til å ta fortøyninger. Legge fra kai uten hjelp, henge på plass fendere og tau osv.... Til og med doen har jeg tømt ;-) Det var ei stund jeg ikke var helt sikker på hvor jeg skulle, men det fant jeg fort ut av når jeg kikket på kartet. Når jeg kom frem, var det ingen på kaien og jeg måtte legge til og fortøye helt alene. Det gikk kjempebra, båten har ikke fått en eneste ripe! Mange tenker nok at "er det noe da...?" Og det kan jeg forstå, for meg var det noe, noe stor og jeg er kjempestolt og kjempeglad både for at jeg turde - og at Ivar stolte så mye på meg! (Det var faktisk hans ide i utgangspunket).
Nå ligger vi på Hjellestad og i morgen begynner treffet!

På egen hånd.....

2010-08-25T14:50:00.001-07:00

Ferien er slutt og vi har hatt nesten ei hel jobbeuke. Puhhh, det har vært ett slit!

Denne helga er det imidlertid Jeanneautreff på Hjellestad og dit skal vi. Gleder oss skikkelig.
På grunn av skaden, som er beskrevet i tidligere innlegg, så skal vi legge igjen båten i Bergen for reparasjon etter treffet. Denne uka har vi kjørt noen turer frem og tilbake til Husnes for å få tømt båten for mest mulig. Men, siden vi skal bo i båten i helga, så er det ikke alt vi har kunnet ta ut....
For å komme oss hjem, og få med mest mulig tar vi derfor også med bilen til Hjellestad.
Det er der overskrifta kommer inn. For første gang skal jeg gå helt alene med båten. Turen fra Husnes til Hjellestad tar ca fem timer. Det er kjempespennende! Jeg har hatt Bavariaen på "jentetur", men aldri seilt alene før. Det jeg er mest spent på er hvordan det blir å legge til kai, når jeg er alene ombord. Jeg kjenner spenningen helt ned i tærne!

I morgen går jeg derfor med Le Soleil til Hjellestad, mens Ivar og Zelante kommer med Alfaen :-)

Bekkjarvik

2010-08-21T08:09:00.000-07:00

Siden båten vår ikke kan seiles for tida, så er det ikke lenger veien som er målet... Vi reiste ganske tidlig fra Bakkasund og tok en kort tur til litt lenger sør i Austevoll. Vi stoppet på Bekkjarvik på øya Selbjørn. Bekkjarvik er også en svært populær plass og selv om vi har kikket innom flere ganger, har vi ikke overnattet her før. Men, i dag kom vi tidlig og fikk oss en fin plass på flytebrygga.

Siden det er slutt på ferien for de fleste og værvarselet for helga ikke lover noe godt, hadde vi forventet å bli mer eller mindre alene her. Men, dengang ei. Det har strømmet på med båter i hele dag og nå ligger det båter over alt. Det sier kanskje litt om hvor populær plass dette er?

Bekkjarvik er en gammel handelssted og gjestgiveriet er fra slutten av 1600 tallet og ligger stolt rett ovenfor gjestehavna.

I innseilingen ligger ett gammelt nothenge, her er det ofte konserter om sommeren.

Akkurat nå sitter vi og hører på opera og fiolinkonsert som er på gjesgiveriet, ganske koselig egentlig. Plassen er skikkelig koselig og fin, men fordi den er så populær, blir det nok ikke så ofte vi kommer til å gå hit. Når vi kan seile er det ikke noe gøy å måtte gå til havn i tolv - ett tida på dagen, bare for å sikre en grei liggeplass.

Bakkasund

2010-08-20T11:10:00.000-07:00

Etter at vi hadde fått båten sjekket gikk vi til Bakkasund. Bakkasund ligger nord i Austevoll på Stora Kalsøy og er ei populær havn om sommeren. Bakkasund er et idyllisk gammelt handelssted.

Vi har flere ganger forsøkt å gå inn her, men det har vært fullt. På grunn av Zelante liker vi ikke å ligge "utenpå", det er så slitsomt å måtte bære henne over en eller to fremmede båter hver gang vi skal i land.
Denne gangen var det ikke mange gjestebåter her. Noen få fritidsbåter og tre fiskebåter fra sørtrøndelag som ventet på bedre tider.

Dommen

2010-08-19T15:13:00.000-07:00

I formiddag hadde vi en av de fineste og varmeste dagene på vestlandet i hele sommer. Og hva gjorde vi? Jo vi hadde båten på land.....

Tida for å få sjekket skaden etter grunnstøtingen skikkelig var kommet og vi var veldig spente. Både takstmann, forsikring og representant for båtverksted stod klare og ventet på oss. Først ble båten sjekket grundig inne. Så langt som det er mulig å sjekke uten å demontere noe, så fant de ingen skader som vi ikke visste om fra før. Det som overrasket de mest, var at hovedskaden er på styrbord side. Normalt er pentryet med og avstiver slik at skadene der blir mindre.
Forklaringen kom når vi fikk tatt båten på land. Skaden på kjølen er helt nede - og hovedsaklig på babord side.

Vi trodde at vi hadde truffet grunnen rett på, men det har vi tydeligvis ikke gjort vi har truffet på babord. I kjølinnfestingen er det ingen synlige skader - så langt. Vi fikk lov til å bruke båten videre, som motorbåt :-(. Men, forsikringen vil at vi skal sette den inn til reparasjon så snart som mulig.
Neste helg er det vestlandstreff i Jeanneauklubben, det blir den siste båthelga på lenge for vår del. Søndag leverer vi båten fra oss til reparasjon og det vil ta en til to måneder før vi får den tilbake. Litt avhengig av hva som blir avdekket når en begynner å demontere innvendig.
Når det gjelder reparasjonen, så blir flensene i innerlineren, slipt vekk i de områdene der limen har løsnet. Innerlineren blir så laminert fast til skroget med glassfiber og epoxy. Kjølen vil bli tatt av og reparert og det blir sjekket om båten er skadd under kjølinnfestingen.
Anmarkrud som har lagd kursmateriale for de som skal ha Norboat godkjenning for reparasjon av kjølskade skal ha ansvaret for reparasjonen. Vi får rapport med bildedokumentering av alt arbeidet som er gjort for å utbedre skaden. Egne interiørsnekkere skal sørge for at interiøret også blir like fint etter at alle reperasjonene er utført.
Det er skikkelig surt at vi har grunnstøtt, men det virker som at alt skal ordne seg til slutt. På grunn av måten reparasjonene blir utført på, så vil båten faktisk tåle en eventuelt ny grunnstøting mye bedre enn det den gjorde før....
Vi har sjekket i både sjøkartene, Norske los og båtsportkart i tillegg til kartplotteren - og alle oppgir området vi var som en plass med god dybde. I Norske los står det 10 - 12 meter.... Kanskje var det en U-båt vi traff ;-)

Strusshamn

2010-08-18T14:09:00.000-07:00

Hmmmm, vi har et problem.... Hvor mange favoritthavner kan vi ha før vi blir sett på som useriøse?
Strusshamn er en plass der vi kommer tilbake og tilbake... Gjestehavna her ligger helt nydelig til.

Anlegget er skikkelig flott Askøy kystlag har virkelig gjort en flott jobb med tilretteleggingen.

I tillegg har du de gamle husene - helt fra 1700 tallet som ligger helt ned i strandsonen og omringer havnen og gjør havna til noe ekstraordinært.

Om en ønsker å ta en dag eller to i Bergen, er Strusshamn ett flott utgangspunkt, en kan ligge her og enten ta bussen eller båten fra Knarvik inn til byen. Begge deler går hver halvtime og koster 25 kroner.

Hjønnevåg

2010-08-16T14:57:00.000-07:00

Vi koste oss skikkelig på Nikøy og det ble litt sent før vi gikk derifra. Derfor ble turen i dag ganske kort, vi har jo ferie og skal kose oss! Vi hadde strålende sol, og helt vindstille så i dag har vi bare gått for motor.

Ytterst ute i Sula mot Utvær finner du Hjønnevåg (på noen kart står det Gjønnevåg).

Etter ei litt kronglete innseiling – (den er uproblematisk bare du har lest ”veien til båtførerprøven” og har kontroll på kart og sjømerker) dukker Hjønnevåg opp som ei nydelig bygd.

Ser dere hvor vi skal gå inn for å komme til Hjønnevåg? Det er ei godt beskytta havn!

Den trofaste leser husker kanskje at jeg likte Camaret Sur Mer og servicen der? Du møter samme innstilling her. Vi hadde ikke før fått lagt til kai før vi fikk info både om hvor vi kunne fylle vann og hvor vi kunne koble til strøm. Når vi spurte etter butikk (vi hadde så lyst på is og avis), så fikk vi beskjed om at det var tre km dit, den var stengt nå – men vi skulle bare gi beskjed når vi ville på butikken dagen etter så skulle vi få låne bil! Helt utrolig! Siden vi har tenkt å gå videre i morgen, trenger vi ikke bilen – men bare det å ha fått tilbudet er fantastisk og det gir oss virkelig troen på ”det gode” i mennesket igjen.

Plassen er flott, et skikkelig gammelt og koselig fiskevær – der det ser ut til at ungdommen trives og har bygd seg nye hus med tanke på å slå seg ned her. Til og med gamle og forfallne hus ser koselige ut. Jeg er sikker på at dette er en slik plass der naboene går på besøk uten å være bedt ;-) Kanskje dette skal bli den nye favoritt plassen vår? Litt langt unna for en helgetur – men i ferien går det kjempefint – også får en litt havseiling inkludert også – viss det ikke er helt vindstille da…..

Dersom en har lyst til Utvær, er dette det ideelle utgangspunktet. En kan enten ta ”turistbåten” som går ved behov fra Hjønnevåg, eller så kan en seile selv. Vi har tenkt oss en tur til Utvær neste år, kanskje kombinert med en tur til Gåsvær? I år har vi ikke tid til flere avstikkere, men må ha baugen rett mot sør…..

Nikøy - Bulandet

2010-08-15T14:26:00.000-07:00

Så er turen sørover startet igjen.... I går gikk vi for motor fra Salt til Florø, det ble en ren transportetappe i dårlig vær - både regn og vind så det holdt lenge. Denne gangen bare overnattet vi i Florø - Zelante fikk seg noen turer i den flotte parken, utover det var vi ikke på land.
I dag fortsatte vi sørover - målet var Bulandet. Vi hadde fin seilvind - ikke for mye - ikke for lite :-) Vi seilte på sørsida av Alden og gikk inn mot Nikøy sørfra.

Bulandet er en fantastisk flott plass ytterst ute i Sogn. Bestående av over 300 øyer - er det mange som kaller det for Norges Venezia.

Siden vi har vært i Venezia, så er det noen påfallende forskjeller som en umiddelbart oppdager.
1. Temperaturen er vestenlig høyere i Venezia
2. Duene er byttet ut med Måser (men siden jeg liker måser, så gjør det ingenting)
3. Den eneste gondolier vi har sett her satt bak rattet på en buss tilhørende Firdabillag....
4. Hvor er Markusplassen?????
Ser du bort i fra disse fire ubetydelighetene så vil jeg påstå at det er mulig å kalle Bulandet for Norges Venzia.

Nydelig er det her i allefall og er du ute og seiler i nærheten så er det verdt et stopp!
I ytre Sogn så er steinarten svært spesiell - det er verdt turen hit bare for å se og studere bergene her! Nesten så jeg angrer på at jeg ikke studerte geologi.......

Ånei,ånei... Vi har hatt en grunnstøting

2010-08-11T08:50:00.000-07:00

Så har det som bare skjer med alle andre, ikke med oss - likevel har det skjedd oss også. Vi har grunnstøtt.
Det var i den skumle Djupvika - der det både var flått og igler som hilste på Zelante.

Både på kartet og på kartplotteren var det avmerket ei grunne der. Vi gikk derfor inn på tomgang slik at vi skulle få kontroll på grunna. Selv om hele grunna var under vann var den lett å se. Det kjedelige var at det er ei grunne til der, den var ikke avmerket på kartet - heller ikke på kartplotteren. Det gikk rett i fra 8 meter - til "smell".... Vi gikk på tomgang, men vet ikke helt hvor fort det er.... Har ikke tenkt så nøye over det før. I tillegg var det ikke noe vind som tok tak i båten heller.

Etter å ha ankret opp gikk vi for å sjekke om det var noen skader, vi såg hovedsaklig etter vann i kjølsvinet og om det viste noe rundt boltene til kjølen. Vi kunne ikke finne noe. Heldigvis har jeg en mann som liker å lese og lære og etter å lest litt om hva vi bør se etter, så har vi funnet noen sprekker i fugene mellom innerliner og skrog. Alle sprekkene er aktenfor kjølinnfestingen.

Vi har nå hatt kontakt med forsikringsselskap og takstmann. Båten kan trygt brukes, men må repareres så snart som mulig. Når vi kommer tilbake til Bergen i slutten av neste uke, skal båten på land slik at vi får inspisert den skikkelig under. Så blir det reparasjon.... Det er mulig at den blir tatt inn for reparasjon alt neste uke - da blir ikke slutten på ferien helt som tenkt. Men det er også mulig at den ikke blir tatt inn før til vinteren. Det blir bestemt etter at den har vært på land.

Vi er skuffet over at vi har fått såpass store skader når vi hadde så liten fart som vi faktisk hadde... Med tanke på klassegodkjenningen, så burde vel egentlig båten ha tålt det?

I tillegg til sprekkene kan det se ut til at noe av interiøret er blitt skjevt, men det er vanskelig å vite - vi har ikke studert det SÅ nøye før grunnstøtingen som det vi har gjort nå....

Når vi tenker tilbake på situasjonen og på skadene vi har avdekket, er vi egentlig ganske sjokkerte. Det burde ikke være mulig å få så store skader på tomgang. Er det mulig at vi har fått en "mandagsbåt"? Eller kan den rett og slett ha vært transportskadet? Vi er i allefall svært skuffet over de store skadene båten vår har.

Neste torsdag skal båten på land og takstmann skal se på den, da får vi "dommen". Det er veldig spennende å høre hva han kommer til å si.

Nytt mannskap!

2010-08-10T06:44:00.000-07:00

Zelante trenger av og til avløsing som matros og vi har nå funnet ett nytt emne som kan læres opp. Han er to år og heter Ole Magnus og i motsetning til Zelante så har han bare to bein - vi er litt usikre på om det er en ulempe -eller en fordel ;-), for sikkerhets skyld hadde han med mammaen og pappaen sin også.

Siden han bor på Folkestad, så måtte vi lære han at båter er mer enn ferger.... Når vi heiste seil og slo av motoren, ble han litt bekymret for om vi hadde mistet motoren...... Men når han så vi hadde fremdrift selv uten motordur og pappaen fikk forklart litt om vind og seil det, så var det stor stas.

Vi hadde fin seilevind og seilte inn Saltasundet og litt på Moldefjorden før vi måtte legge til kai for å finne "mammabilen" og kjøre for å spise middag.

Takk Ati for fint bilde :-)
Mens vi fortøyde båten kom grågåsa og fortalte oss at nå er sommeren snart over.....

Det virket som om seilingen gav mersmak både for Ole Magnus og foreldrene, så spørs det om vi ikke skal klare å lokke de med på en lengere tur engang :-)

Askvoll - Salt

2010-08-07T14:09:00.000-07:00

Vi våknet til en regntung og blikkstille dag og forberedte oss til en lang motortur siste biten til Salt. Når vi var kommet så langt at Zelante hadde fått morgenturen sin og vi hadde lagt fra kai med kursen nordover, så blåste det godt opp. Vi hadde medvind som varierte mellom 15 og 25 knop og vi seilte helt til vi skulle runde Hornelen.

Seks timers seilas i mellom 7 og 9 knop var fantastisk deilig! Når vi runda Hornelen kom det skikkelig med kastevinder så da bestemte vi oss for å ta inn seilene og gå for motor innover mot Måløy. Fra Måløy og nordover var det for en gang vindstille så også siste timen gikk vi for motor.
Med unntak av en deilig vind, så var været rett og slett begredelig. Skikkelig surt og kaldt. Til og med vannhunden vår syntes det ble altfor mye og trivdes best godt påkledd....

Vi fikk ikke tatt så mange bilder av turen pga været, men det tar vi igjen når vi returnerer sørover. Så skal dere få se den flotte kysten langs Sogn og Fjordane. Mitt hjemfylke :-) Jeg vil absolutt anbefale dere å ta en tur dit, normalt er det rikelig med vind og flotte seileforhold der :-)

Steinsund - Askvoll

2010-08-05T15:45:00.000-07:00

Denne gangen fikk ikke Zelante sin vante morgentur med en gang vi stod opp. I stedet måtte hun vente til vi hadde heist anker og flyttet oss til ei fergekai litt lenger nord i sundet. Har fikk ho turen sin og denne gangen uten å bli bitt av noen som helst slags dyr :-) Men vi fant et ganske så fasinerende tre!

Målet for dagen var Kalvåg, men først måtte vi innom på Buskøyvåg for å fylle diesel. I den nye havneguiden som går fra Bergen til Kirkenes (utgitt i 2010) står det at det er mulig å fylle diesel i Buskøyvåg. Stor var derfor skuffelsen når vi kom frem og ble fortalt at det ikke har vært mulig å fylle diesel i Buskøyvåg.... Men idyllisk og fint var det på den billøse plassen med bare 12 innbyggere. Kanskje en grunn til at de ikke lenger selger diesel der?

Dermed ble gikk ferden videre nordover mot Askvoll. Siden vi fremdeles ligger litt etter planen i forhold til ferien, var målet å komme til Kalvåg i kveld. Men kombinasjonen av lite vind og lite diesel gjorde at vi ikke kom lenger enn til Askvoll. Strekket fra Buskøyvåg til Askvoll tok ganske mange flere timer enn normalt. - Typisk at det ikke finnes vind når vi har bruk for den!

I Askvoll måtte vi vente på flo før vi kunne fylle diesel, der pumpene ligger er det bare 2,0m dypt ved lavvann. Vi ventet til omtrent midt mellom fjære og flo og fikk fylt opp tanken uten at armene ble milelange av å bære dieselkanner. Vi slo raskt i fra oss å gå videre til Florø, pga veteranbåtfestival hadde vi hørt at det allerede var flere hundre båter i havna. Og å gå videre til Kalvåg ønsket vi ikke for det syntes vi ble for sent. I stedet blir det ei skikkelig lang økt i morgen. Men, da har vi diesel - og forhåpentligvis passe med vind!

Og for de som måtte lure på det - vi trengte virkerlig diesel - det var mindre enn 8 liter igjen på tanken når vi fylte... Det hadde ikke vært noe gøy å ligge i det urene farvannet utenfor Florø og Kalvåg uten både vind og diesel, bare med strøm......

Endelig ferie!

2010-08-05T15:13:00.000-07:00

To og ett halvt døgn forsinket var det endelig vår tur til å få en etterlengtet ferie. Vi reiste umiddelbart ut på båten og var ferdig installert der natt til mandag klokka halv to....
Siden vi var så forsinket hadde vi det travelt for å nå ei avtale i Bergen, dermed ble vi en av de som gikk for motor, med innrulla seil, på tross av at det var grei seilevind - bare ikke nok til at vi fikk den farten vi trengte.....

Vel fremme i Bergen var det en plass ledig - innerst ved Zackariasbryggen og den tok vi. Bergen er som vanlig en koselig by - vi stortrives der! Siden vi lå så "lagelig til" bestemte vi oss for å benytte oss av sanitæranlegget i land for en dusj - det kosta oss 120 kroner.... Tror det er den dyreste dusjen vi har hatt. Det er billigere å ta landstrøm ombord slik at vi har nok varmt vann til å dusje hos oss selv.
Onsdag formiddag hadde vi fått gjort alt vi trengte å gjøre i Bergen og ferden gikk videre nordover. Nå hadde vi litt bedre tid, og samtidig bedre vind. Vi seilte nordover Hjeltefjorden på skarpt slør i 7 knops fart! Når en kombinerte det med stort sett strålende sol hele dagen, så ble det en skikkelig fin seilas!

I åttetida om kvelden fant vi oss ei fin vik (Djupvika) i yttre Steinsund nord for Sognesjøen og ankret opp her for kvelden. Spadeankeret vårt fra Finnisterra satt igjen på første forsøk!

Vika og plassen er fin, ingenting å si på det. Men, den anbefales ikke dersom en har ønkse/behov for å gå i land. Etter ca 20 minutter i land plukket vi ett utalls flått (skaubjørn) og en IGLE av Zelante - det var ikke noe kos og ødela mye av idyllen.

Til og med Zelante syntes nok var nok og ved første mulighet løp hun i gummibåten og ventet på å bli rodd ombord i Le Soleil :-)

Ekte vannhunder seiler når de skal på treff!!

2010-07-26T14:07:00.000-07:00

Denne helga var lørdagen avsatt til Zelante. Vi skulle på Portugisisk Vannhund treff på Utbjoa! Selvsagt kommer ekte vannhunder til treff med båt!

Sommeren har endelig kommet til vestlandet og fredag kveld seilte vi avgårde mot Romsa, der vi fant oss ei fin skjermet vik som vi ankret opp i.

Takket være vårt flotte, gule spadeanker fra Finisterra ( tips fra Jeanneuklubben) gikk oppankringen som en drøm! (Hver gang vi har ankret opp, har det festet seg på første forsøk). Og vi kunne bruke resten av kvelden til hundelufting, grilling og å nyte det å sitte i cockpit teltet vår og spise en bedre middag.
Lørdag morgen heiste vi anker og seilte videre til Utbjoa. Britt, Zelante og Unni var med på Portistreff (det kan dere lese om på Zelante sin blogg), mens Ivar koste seg med å seile rundt omkring på fjorden.

Etter treffet ble vi igjen hentet i standsmessig farkost og seilte videre til Skånevik. Vi har virkelig fått merke at vi har gjort riktig valg mht bunnstoff denne helga. Vi tjente mellom en og to knop. På slør lå vi mellom 7-8 knop hele tida mens vi hadde ca7 m/s vind.
Skånevik er kjent som bluesbygda.

Det er en typisk vestlandsk ferieplass. Ganske mye liv om sommeren, sikkert betydelig mindre om vinteren.

Det er to gjestebrygger der, i følge kjentfolk er det ei "A-brygge" og ei "B-brygge". Det var bare "B-brygga" som hadde ledig plass når vi kom. Eneste fasilitet der var ei flytebrygge å fortøye til og strøm. Ellers ingenting, ikke engang toalett. Normalt gjør det ingenting, men når vi har glemt å tømme dotanken så blir utfordringene til blæra rimelig store etterhvert....

Dersom en liker musikk og ikke er kresen på hvilken type musikk, så er nok "B-brygga" det fornuftige valget. Den ligger nemlig rett nedenfor ei scene der de tydeligvis ofte har konserter.
Ellers er Skånevik ei idyllisk bygd, med mange gamle koselige trehus.

I tillegg til et ganske flott industribygg like ved havna.

Søndagen seilte vi videre, nå måtte vi i retning Husnes. Mesteparten av turen gikk i 7 -8 knop på kryss.

Vi tok turen over fjorden og ankret opp i Skallebuvågen der vi lå på svai og spiste en litt for varm middag. Når middagen var over, ble det motortur hjem til Husnes, der vi måtte jage en stakkar som hadde tatt plassen vår i havna før vi kunne fortøye før vi pakket ned og reiste hjem. Nå er det mindre enn ei uke til ferie, og denne helga har virkelig gitt mersmak! Ei super helg, i en super båt som egentlig bare blir bedre og bedre for hver gang vi bruker den :-)

Cockpitkalesje Sun Odyssey 36i Performance

2010-07-22T10:38:00.000-07:00

Som tidligere nevnt har det ikke vært rett frem å få cockpitkalesje til båten vår. Vi kunne få en vanlig liten uten problem - men siden vi ville ha en XL, så ble det straks litt mer problemer..... På grunn av forsinkelsene ba vi om å få den sendt hjem til oss, i stedet for til Bergen som egentlig var avtalen. Det var flaks, for vi måtte låne bil for å få bøylen fraktet fra Odda til Husnes! Tenk om vi hadde kommet med GTV-en til Bergen for å hente denne :-)

Ivar brukte malene som fulgte med kalseja og monterte den ferdig på lørdag.

Jammen var vi heldige som fikk regn hele helga og dermed testet at kalesja faktisk virka :-)

Vi er veldig fornøyde med kalesja og er glad for at vi både tok den esktra utgiften og det ekstra arbeidet det var å bytte akterstag for å få plass til den store. Det er skikkelig deilig med ekstra plass ute, når vi i tillegg tar bort rattet, så er det faktisk god plass!
Nå venter vi bare på ferie og at sommeren skal komme til vestlandet også!

Pusse, pusse

2010-07-13T13:18:00.000-07:00

Endelig var det vår tur å få ta opp båten. Vi brukte den store slippen på Husnes, fordelen er at det er så nærme at vi kan kjøre frem og tilbake etter jobb. Ulempen er at vi ikke får gjort noe der stroppene er. Men, det får vi ta til våren.

Etter to måneder på sjøen var behovet for rengjøring stort!

Umiddelbart når vi tok båten på land, ble den høytrykkspylt det tok tre timer - men så var den veldig grodd også!

Lørdagen startet vi med friskt mot å slipe - estimert tid 3 timer, vi brukte 8!!! Og, da jobbet vi i ett strekk. Vi slet ut en og en halv eksentersliper og metervis med våtslipepapir.

Når vi endelig var ferdige med slipingen, hadde vi minimalt med følelser igjen i armer og hender. Men, som Ivar sa - vi vet det er skikkelig gjort ;-). Etter slipingen ble båten spylt med vann enda en gang.

Søndagen startet med avfetting før vannlinja ble markert, så kunne vi starte med primer. Vi brukte VC Tar 2, siden vi skulle ha fire strøk brukte vi annenhvert sort og hvitt for på den måten å se at vi dekket skikkelig. De som stod rundt oss lurte veldig på hvorfor vi var så ubestemmelige mht fargen ;-).

Vi brukte små ruller når vi malte, de hadde vi kjøpt på Europris og selv om de var godt vasket så loet de VELDIG - det var irriterende, men på en søndag var det ikke så lett å få tak i nye. Derfor plukket vi lo og malte, plukket lo og malte......Vi brukte 4 liter av hver farge. Den sorte var mye vanskeligere å male på enn den hvite. Mellom hver strøk måtte det gå tre timer, og det var omtrent det vi brukte på hvert strøk, så vi rakk alle strøkene i løpet av søndagen (og bittelitt inn i natta til mandagen....). Det blåste en skikkelig kuling, så periodevis var det vanskelig å stå og male - for ikke å snakke om å holde malebrettene på plass så de ikke skulle fly avgårde.

Mandag etter jobb bar det rett til Husnes, med nyinnkjøpte ruller. Til bunnstoff hadde vi valgt VC 17 M, grafitt farge. Den er kobberrød når vi maler den på, men etter veldig kort tid (noen dager) blir den ganske mørk grå.

Bunnstoffet var veldig lett å male på, vi hadde to strøk. Totalt brukte vi 3,5 liter bunnstoff, det gikk mye mer til første strøk enn til det andre. Etter at malingen var ferdig trengte det bare å tørke i 15 minutter, så vi fikk sjøsatt båten samme kveld.

Og litt flaks har vi lov til å ha, mens vi fortøyde båten begynte det å regne - skikkelig! Jammen var det godt å være ferdig da!

Vi startet fredag kveld klokken syv og når vi var ferdige var klokka blitt litt over ti mandag kveld.

Zelante stakkar var tålmodigheten selv der hun lå og såg på oss jobbe. Og ho ble kjempeglad når ho fikk være med venner på tur søndag og mandag :-D.

Espevær

2010-06-27T14:14:00.000-07:00

Endelig ei helg i seilingens tegn igjen!
Fredag gikk turen til Haugesund, vi hadde noen ærender som måtte gjøres der. Det var mye skodde, men lite vind så hele turen gikk for motor.
Med en gang vi var ferdige med det vi skulle lørdag formiddag satte vi baugen mot Espevær.
Vi hadde en strålende seilas helt fra Haugesund til Espevær, seilte for kryss med vind på 10 - 12 knop fra babord halser. Sola strålte og for første gang i år kunne vi ta av oss vinterutrustningen!
Vi ble litt overrasket når vi som seilte måtte vike, for et skoleseilskip som gikk for motor og utenfor leia, for å unngå kollisjon - lurer på om det er den sterkeste rett de lærer bort til elevene?

Espevær er ei frodig øy i Bømlo kommune og til tross for at det ligger ytterst i fjorden og værhardt til, er øya svært frodig.
Det er mange flotte sund, og en kan velge innseiling etter ønske. Vi valgte den vi syntes var mest spektakulær, small og kronglete med maksdybde på 3 meter, her seiler vi bokstavelig talt inne i hagene til folk! Og underveis kjenner vi den gode matlukta av middagene de skal ha i de forskjellige husene - som om vi ikke blir sultne nok av å være på sjøen....

Øya er så godt som billøs, og jeg tror det må være hilseplikt der. Alle vi møtte smilte og sa hei! Jeg er helt sikker på at Espevær er en plass der de som bor der fremdeles går på besøk til hverandre uten å avtalt noe på forhånd. Livsfilosofien har de hengt opp på døra :-D.

Det er to gjestehavner der med alle fasiliteter, og der er flere andre kaier en kan legge til om en klarer seg uten strøm, vann og dusj.
Øya er utrolig vakker og idyllisk - en blir faktisk litt overrasket over hvor frodig og velstelt den er!

Turstier var det mange av og alle var godt merket. Det er også ei kabelferge som en kan bruke mellom naboøyene. Dersom dere har lyst til å ta den, koster det en tier hver vei.
Jeg tror kanskje at Espevær blir den nye favorittplassen vår....

Søndagen måtte vi returnere hjem, vi hadde deilig seilvind de første timene, men så tok vinden kvelden og vi måtte motorseile siste biten. Også i dag hadde vi strålende sol - ei skikkelig deilig helg med andre ord!

Nytt akterstag

2010-06-24T13:38:00.000-07:00

Når vi kjørte forbi Drøbak forrige fredag var vi innom Heiberg rigg og hentet det nye akterstaget vårt. Der fikk vi god veiledning både til hvordan vi skulle gjøre det når vi byttet og hvordan vi skulle stramme riggen rent generelt. Veldig bra service!!
Etter en snar tur til et stykke nord for Gøteborg (tur-retur ca 180 mil), var vi vel hjemme sent mandag kveld. Og tirsdag monterte vi akterstaget. Jammen er det travelt å ha hobbyer....
Vi leigde oss en lift, la båten til ved ei kai på båthavna og satte i gang. Først løsnet vi det gamle akterstaget nede, så oppe. Uten akterstag, ble båten nesten seende ut som en Hunter....

Vi satte på blokken og tauet fra det gamle som vi fortsatt skulle bruke på det nye.

Så startet monteringen av selve akterstaget. Først i toppen, så nede og stramme til. Det var egentlig utrolig enkelt - iallefall når vi brukte lift.

Hadde nok vært noe vanskeligere å gjøre jobben om en var oppheist i masta....

Før vi kjøpte det nye akterstaget fikk vi flere tilbud - både på å bruke wire på alt, eller som vi valgte - kombinert wire og tau. Hovedargumentet var at tau er lettere og det er bedre mht vekta i båten. Hver gang jeg tenker på det begynner jeg å le - vi har nemlig ganske mye ting og tang ombord - som f.eks støpejernstekepanne, hver sin sykkel og undertegnede drømmer om et fint lite vaffeljern ombord ..... Vi har et bittelite forklaringsproblem mht å bruke vekta som argument? Kanskje vi får vektkompensasjon når vi engang skal seile regatta :-) Grunnen til at vi valgte den løsningen vi har valgt, er at vi fikk stor tiltro til Heiberg rigg og følte at dersom vi fikk problemer så hadde de så god kunnskap at de kunne hjelpe oss over telefon. Prisen ble den samme for alle alternativene.

Vi har noter ned alle detaljer rundt det nye akterstaget, kommer sikkert til å legge ut tegning med mål en dag i neste uke om noen er intressert.

Prosjekt Cockpittelt

2010-06-17T13:40:00.000-07:00

Vi er vestlendinger og bor på vestlandet - her er det ofte mye vær, spesielt mye VÅTT vær.... Derfor bestemte vi oss tidlig for at vi skulle ha cockpittelt på Le Soleil. Vi bestilte fra Kapell Annat, via Nautic sailing. Avtalt levering var uka før vi skulle være hjemme med den nye båten.

Det finnes to typer telt til Jeanneau Sun Odyssey 36i vanlig og XXL telt. Erfaringen vår fra den tiden vi hadde Bavaria, tilsier at vi kommer til å tilbringe mye tid ute i cockpiten om kveldene. Derfor bestilte vi XXL-teltet....

Mens vi var i Scottland, ringer Ørjan - han ville bare sjekke at teltet de hadde fått levert var riktig, det var et vanlig telt - og det var jo feil! Han bestilte umiddelbart nytt, uten at det skjedde så mye de første dagene. En dag etter at vi var kommet hjem, ringte Ørjan igjen... Da viste det seg at for å kunne bruke XXL-teltet på en Performance, så måtte vi bytte akterstag. Var vi villige til det??? Det lurte vi også på ei stund....

Men, det er nå engang slik at det er deilig å sitte ute om sommeren, selv om det både regner og blåser. Og siden vi bruker båten så godt som hver eneste helg, er det godt å ha god uteplass. Derfor bestemte vi oss for å gå for XXL-teltet og å bytte akterstag.

Vi har vært på båten og kikket og målt og vurdert hvilken løsning som er den beste for oss. Det finnes nemlig flere å velge mellom. Undertegna var i toppen av masta for å finne ut om hun klarer å feste det nye akterstaget der. Konklusjonen er at festingen er ingen problem (tror jeg), men dersom det er andre som er like uerfarne som meg med å klatre i masta som leser dette, så frarådes det herved å gjøre det uten sko på..... Når jeg skulle hekte beina i hverandre for å holde meg fast rundt masta, ble det skikkelig glatt på grunn av strømpene. Resultatet var at det ble tungt og vanskelig og jeg endte opp med betennelse i venstre foten og måtte ha hundetrimavløser i nesten to uker.... Aldri mer i masta uten sko på!

Nå har vi bestilt nytt akterstag fra Heiberg Rigg. De virker veldig servicevennlige og vi får det nye akterstaget i morgen.

Denne helga skal vi ikke på båten :-( Grunnen er at Zelante har løpetid og skal få møte en kjæreste, så nå håper vi på kjærlighet ved første blikk :-). Hvem kan vel motstå noe så fint....?

Vi tar oss nok en tur ut en kveld i neste uke og ser om vi klarer å bytte akterstaget. I følge Ørjan på Nautic Sailing, så skal det gå fint. I tillegg har vi tenkt å montere antenne til TV-en. Det betyr enda litt kabeltrekking - denne gangen i masta..... (Men med sko på!)

Romsa

2010-06-09T11:40:00.000-07:00

Av og til virker det som om vi rett og slett bare kunne hatt en motorbåt i stedet for seilbåt. Vi har et bestemmelsespunkt, og der skal vi gjerne være uten at det blir altfor sent... Dermed blir det ofte motor om vinden ikke er helt som ønsket. Denne helga bestemte vi oss for å gjøre det anderledes. Vi skulle seile!

Bestemmelsestedet var ikke viktig. Eneste krav var at det måtte være mulig å lufte Zelante - og det er det jo på de aller fleste plasser..... Selv om hun finner seg godt til rette på båten, må hun få lov til å gå i land og få ut litt energi!

Vi kom sent i gang denne fredagen også, så det ble lørdag før vi tutlet oss ut av båsen vår. I starten var det lite vind - rundt 4 knop, men hva gjør vel det når vi ikke skal nå noe? Vi heiste seil med en gang og krysset og utover fjorden. Utover dagen blåste det opp og vi hadde rundt 20 knop på det meste. Turen ble utover til Leirvik, der vi kryssa fjorden. Var innom og kikka på Bjoa, før vi seilte videre til Romsa, ei øygruppe i Bjoafjorden.

På Romsa er det mange flotte plasser å legge seg for natta, en kan ankre opp, eller legge seg til ved ei av de mange bryggene som ligger rundt på øygruppa. Vi la oss til ved ei kai, men jeg tror at neste gang kommer vi heller til å ankre opp i ei vik.

Det blir liksom litt "kvasi"- uthavn når en ligger ved kai.... Øyene har mange flotte turstier og er således perfekt for hundebåtfolk. Men, vær obs, det er mye sau der, ser ut som villsau så pass på å holde båndtvangen!

Søndagen krysset vi oss hjem til Husnes, på veien var vi en tur innom Eidsvik og bunkret diesel. Første gang i Norge for båten vår ;-)

Vel fremme på Husnes hadde Ivar jobben med å gravere inn nummeret i har fått i skipsregisteret også måtte det males etterpå, så nå er båten merket - og det blir ikke lett for noen å fjerne det!

Godøysund

2010-05-30T15:32:00.000-07:00

En av våre favorittplasser er Godøysund. Det ligger i akkurat passe avstand, dersom vi bare skal på tur fra lørdag til søndag, som det ble denne helga.

Vi reiste på båten alt fredag, men av forskjellige grunner kunne vi ikke legge ut før litt ut på dag lørdagen. Denne helga kunne vi like godt ha kjørt motorbåt, det var vindstille når vi reiste til Godøysund, og vindstille når vi reiste hjem i dag... Skikkelig irriterende!

Båten er blitt gjort "hundeklar", dvs rekkenettet er mer eller mindre på plass. Ikke like vakkert som uten, men sikkerhet fremfor skjønnhet ;-). Fordelen med rekkenett, er at det ikke bare fanger opp hunder som trenger litt ekstra støtte - men også små barn om de skulle forville seg ombord... (Hint, hint - Ingrid;-) )

Jeg tror Zelante trives godt ombord. Hun har testet ut de forkjellige liggeplassene og er litt småfornærmet fordi hun ikke får ligge i ALLE sofaene, men bare den ene.... Til gjengjeld, har hun sitt eget quiltede teppe ombord, så hun har ikke noe å klage på!

Om Zelante skulle velge, så tror jeg at Godøysund også er en av hennes favorittplasser. Mange flotte stier rundt omkring på øya og det er flere fine plasser en vannhund kan bade og kose seg på.

På vei hjem i dag ankret vi opp i ei vik på Ånuglo for å spise middag, og spadeankeret fra Finisterra (anbefalt av Jeanneau-klubben) satte seg fast på første forsøk! Veldig bra. Ånuglo er egentlig en veldig idyllisk og fin plass, det tenkte sikkert de som ønsket seg en plass å være der også - jeg lurer bare på om de vet hvor lite som skal til før en idyllisk plass ikke lenger er idyllisk....

Det er for tiden mye alger i sjøen, og selv om jeg er oppvoskt ved sjøen, tror jeg at jeg aldri har sett den så blågrønn før. Det er nesten så vi lurte på om den er selvlysende når det er mørkt.... Fargen var enda skarpere i virkeligheten, enn det som viser på bildet.

I Langenuen møtte vi på mange niser, men de er desverre ikke like selskapssyke som delfinene, så de fikk vi ikke tatt bilde av.

Oppsummering av henteturen

2010-05-23T14:17:00.000-07:00

Nå ha vi vært i Les Sables d'Olonne i Frankrike og hentet vår Sun Odyssey 36i Performance. Båten ble bestillt høsten 2009, og vinteren ble brukt til planlegging.

Vi bestemte oss tidlig for at den Portugisiske Vannhunden vår Zelante ikke skulle være med, i stedet skulle hun være hjemme hos venner. I ettertid, mener vi at det var riktig avgjørelse (selv om undertegnede savnet henne veldig). Når en henter ny båt er det mye som må ordnes, både mens vi ligger til kai og når vi er på sjøen. Det å måtte ta hensyn til en hund ombord, hadde ikke alltid vært like lett. Det er mye bedre at hunden kommer ombord når en er blitt skikkelig godt kjent med båten og alt er som det skal være ombord.

Vi bestemte også tidlig at vi ville ta hjemturen som en ferie og opplevelsestur. Spesielt ønsket vi å bruke tid på plasser det er lite sannsynlig vi kommer tilbake til med båt. Vi snakket med flere om hvor lang tid vi trengte på hjemreisen og de fleste mente at med tre uker så hadde vi veldig god tid. Vi la opp til tre og ei halv uke fra vi overtok båten, det ble litt for lite. Skulle vi gjort det en gang til, hadde vi planlagt å bruke minst fire uker. Tre uker er sikkert lang tid for de som velger å seile lange strekker i ett. Vi ønsket å se oss rundt der vi var, det ble det ikke så mye tid til. Når vi kom til havn på de forskjellige plassene, var det alltid noe på båten som måtte ordnes for å være klart til neste dag. Stort sett var det småting, men ting tar tid! Dermed ble det ikke tid til så mye annet enn en liten sightseeing tur i land de fleste plassene. (Men, vi fikk jo sett en del når vi fartet rundt for å få tak i deler vi trengte). Det ble etterhvert et lite tidspress, noe som medførte at om det var lite vind, så måtte vi gå for motor for å ikke bli forsinket. Men, vi fikk nå seilt endel også - og mannskapet måtte lære å pakke seil i sjøgang!

Vi hadde planlagt å bruke to dager på klargjøring av båten fra vi overtok den til vi startet turen, vi brukte tre og kunne nok med fordel brukt en dag til. Bla viste det seg at instrumentene ikke var kalibrert, noe som medførte misvisning på kartplotteren og at når autopiloten slo seg på uten av vi visste det, så bare "virret båten rundt", og vi trodde vi hadde fått noe på roret.... Det gikk flere dager før vi kunne ta kalibreringen, fordi det var for stor sjø til å gjøre det i begynnelsen. (De første dagene blåste det stiv til sterk kuling og det var mye bølger).

På forhånd hadde vi bestemt hvilke havner vi ville stoppe i, stort sett hadde vi planlagt det slik at vi ville være uavhengige av tidevannet, i tillegg hadde vi funnet noen "nødhavner" som vi kunne gå til dersom været ble for dårlig. Vi hadde bruk for "nødhavnen" en gang, det var når vi gikk fra Ile d'Yeu - da blåste det 38 knop når vi bestemte oss for å gå til land. I tillegg til kartplotteren hadde vi kart over hele området vi har gått. Vi har også bøker som viser gjestehavner i området og vi hadde Reeds 2010. Vi har brukt alt sammen. Reeds 2010 var u-unnværlig mht tidevann og strømmer.

Det å snakke med lokalkjente når vi skulle fra en havn til en annen, gav oss mye god info om strøm og rutevalg, det hjalp oss mye!

Over Nordsjøen noterte vi posisjonen hver halvtime, det var for å ha kontroll i tilfelle strømmen skulle gå. Det fikk vi heldigvis aldri bruk for. Derimot var AIS-en uvurderlig. Siste natta over Nordsjøen var det skikkelig tykk skodde, den lå helt ned over baugen på båten (og selvsagt var det jeg som hadde vakt...) På AIS-en kunne jeg se at vi var på kollisjonskurs med en båt, men jeg kunne ikke se den. Han hadde vikeplikt for oss, men kunne jeg stole på det? Jeg bestemte meg for å holde vår kurs, men være klar til unnamanøver om det trengtes. Etter ei stund, vek han for oss. Når vi passerte hverandre var det 0,6 nm mellom oss, men jeg kunne ikke se anntydning til båten.... Pga AIs-en visste jeg at båten var der og jeg hadde tid og mulighet til å planlegge hva jeg skulle gjøre om han ikke såg oss på radaren. Jeg kan ikke tenke meg å være foruten AIS i fremtiden!

Vi hadde med nok diesel slik at om nødvendig så kunne vi gå for motor over hele Nordsjøen, og bra var det for sterkeste vind vi opplevde på nordsjøen var 2 knop - jeg tror rett og slett at det ikke er mulig å krysse Nordsjøen i roligere vær enn det vi har gjort!

Det som har overrasket mest på turen er alle de hyggelige og hjelpsomme folkene vi har møtt. Det er bare helt utrolig! Over alt møtte vi positive, hyggelige og hjelpsomme folk. Selv i Frankrike der språket var en utfordring, var alle blide og hyggelige og gjorde sitt beste for å hjelpe. Slusevaktene i Skottland imponerte også - alltid blide og hyggelige! Også så rent og fint det var der! Både i naturen og på sanitæranleggene. Virkelig imponerende! Men, til andre som skal seile i kanalene, vil jeg anbefale at de har med noe å tørke av beina på når en kommer ombord. Det er mye sand og grus langs slusene og det blir dratt med ombord og medfører mye mer rengjøring enn normalt ellers..

I forhold til planen vår, skulle vi seile 1210 nm, i virkeligheten ble det 1409 nm, det syntes vi passte ganske bra, for vi har ikke tatt med all kryssingen inn i planleggingen.

Vi har hatt en fantastisk tur som jeg aldri ville ha unnvært! Og dersom noen leser denne bloggen og lurer på om dere skal få båten fraktet til Norge, eller hente den selv, så vil jeg bare si at det er ikke noe å lure på. Reis og hent den selv!!! Dersom dere er litt mer tålmodige sjeler enn det vi er, så venter dere kanskje til Juni, Juli før dere reiser, da er det sikkert litt varmere. Men, det er ingen problemer i slutten av April, begynnelsen på Mai heller :-)

Ingen av oss angrer på turen, og vi hadde uten å tvile gjort det en gang til. Og hvem vet hva som kan skje i fremtiden dersom vi blir smittet av den svært smittsomme trefotssyken???

Men først og fremst skal vi ut på båten i morgen for å vaske og klargjøre den til helgetur førstkomende helg. Da skal vi kose oss ombord alle tre og vi har tenkt å teste det nye ankeret og legge oss i uthavn, og vi håper på grillvær!!

Siste etappe denne gang.

2010-05-22T04:07:00.000-07:00

Det skulle vise seg at å gå fra Inverness ikke er like lett som å gå fra alle andre plasser vi har gått fra på denne turen. Siden vi ikke rakk slusene som tenkt - var nå neste mulighet morgenen etter. Vi hadde fått beskjed om å være ved slusa halv ni, vi var der kvart over åtte.

Presis halv ni åpnet slusa og vi fikk komme inn - også fikk vi beskjed om å gå og koke oss kaffi. For det første kunne vi ikke slippe ut av slusa før kvart over ni på grunn av tog som skulle komme, for det andre var det ikke sikkert at de klarte å åpne sjølusa fordi det var lavvann. På sjøslusa er det flottører og de er avhengige av en viss mengde vann for å klare å åpne den. Det var ei slusedame her også og hun beklagde sterkt at vi ikke var blitt sluset ut dagen før. Men, som hun sa - det var nybegynnere der og de tok ikke sjansen.

Nå var imidlertid hun på plass i "slusa si" igjen og skulle hjelpe oss ut. Når hun fikk høre at vi skulle over Nordsjøen, satte ho si ære å få oss ut selv om det var lavvann og ho tok kontakt både med han som passte togovergangen og han som kjørte sjøslusa og alt ble koordinert slik at vi så vidt kom oss ut. I siste slusa fikk vi "los-beskrivelse" over hvordan vi skulle gå for å unngå å gå på grunn. Først to til trehundre meter mot ei klunge på fem hus, så beint mot en rød flekk på broa. Etter det var det streng ordre om å bruke kartet resten. Ivar leste kart, jeg styrte og det laveste ekkoloddet viste var 2,4 m.
Etter å ha kommet forbi den trange delen inn mot Inverness kom vi forbi ei strand der det lå mange seler og koste seg, utenfor lå det noen hvaler og vakte. Koselig å få sett det også i løpet av turen!

Over Nordsjøen gikk vi samme vaktsystem som i Irskesjøen, bare at denne gangen var gutta to og to på vakt. Jeg hadde vaktene mine alene, og mens gutta satt og "skvaldret", satt jeg og filosoferte og koste meg.

Vinden ble nøyaktig slik som forutsagt på gribbfilene jeg hadde lastet ned. Tidligere har det blåst litt mer, men denne gangen ei... Jeg tror rett og slett ikke at det er mulig å få en roligere ferd over Nordsjøen enn den vi har hatt. Det har vært blikk stille, ikke fnugg av bølger - og desverre heller ingen seilvind. Fredagen hadde vi en nydelig dag med strålende sol. Når natta kom på kom også skodda, skikkelig tykk. Nå har skodda lettet men det er fremdeles skyet, og ingen vind. Det er nesten slik at en kan lure på om vi skulle kjøpt motorbåt i stedet. Jeg synes virkelig at all vinden vi fikk på en gang i Biscaia kunne ha fordelt seg litt slik at vi kunne ha seilt hele tiden!

Vi koste oss med å se på noen små hvaler som lekte i bølgene til båten. Og syntes livet var ganske greit :-)

Vi har seilt forbi endel plattformer, men har ikke støtt på noen problemer med det, holdt oss utenfor sikkerhetssona og har ikke blitt kalt opp en eneste gang. Vi var på forhånd advart mot den store trafikken, men det må ha vært på en annen plass enn der vi har holdt til. Det har vært veldig lite båter å se. Når tåka var på sitt værste var det godt å ha AIS-visningen på plotteren. Båter som kom i mot hadde vi full kontroll på og selv om de var så nærme som 0,6 nm, så vi ikke snurten til de i virkeligheten. Men, vi visste at de var der og kunne passe på.

Klokken 10:30 var vi i Haugesund der Hasse hoppet av.

Nå er vi på vei nordover og innover fjorden med antatt ankomst Husnes i firetida i dag. Jeg sitter og blogger på mobiltbreiband jeg kjøpte for å ha til turen - men som ikke ble brukt før nå.

Om noen timer får jeg "gullet mitt" - Zelante tilbake. Håpet er at hun kommer til Husnes og kan få komme rett ombord. Men, siden vi brukte kortere tid enn vi trodde over Nordsjøen, er det litt usikkert om hun rekker det. Men - Åhhhh som jeg håper!!!!

Ting går ikke alltid som tenkt, og derfor er vi fremdeles i Inverness

2010-05-19T13:55:00.000-07:00

Det har seg slik at når vi gikk slusene ned til Inverness i dag tidlig, fikk vi beskjed om at dersom vi skulle sluses ut i dag, så måtte vi være klare 15:45 lokal tid.

Etter å ha klargjort båten, tok vi oss en liten tur i byen for å få spist litt før vi satte avgårde. Vi så tydeligvis litt "lost" ut for oppe i byen kom det en hyggelig politimann og spurte om han kunne hjelpe oss med noe. Vi spurte etter "fish and chips" og ble anbefalt byens beste sted for å spise det. Vi gikk dit, og som seg hør og bør så tar det si tid når en skal lage god mat - også god "fish and chips", klokka gikk, maten kom og vi slukte den og stormet tilbake til båten. Presis klokka 15:45 kalte vi opp slusene og sa at nå ville vi gjerne ut.... Men, da fikk vi til svar "You are to late, we have tried to call you on the VHF". Det viste seg at utslusingen hadde startet tidligere enn planlagt og pga tidevannet var det ikke tid til flere utslusinger i dag. Det var veldig hyggelig at de hadde prøvd å rope oss opp på VHF-en for å advarfe oss, problemet var at vi hverken var ombord på båten, eller hadde på VHF-en.. Og byens beste fish and chips? Jo den var "så der".

Jeg tenkte umiddelbart, aldri så galt at det ikke er godt for noe, og tenkte at nå skal jeg endelig få tatt den shoppingen som jeg planla før vi la ut på tur. Men, tror dere ikke at vi er på en plass der shopping mulighetene stopper tidlig? Utgjort altså! Nå har vi vært i Frankrike, i England, på Isle og Man og nå i Skottland og jeg har ikke fått shoppet NOE (annet enn båt og ting til båten da....).

Vi har fått sett litt mer av Inverness enn vi egentlig trodde, og det er en skikkelig fin by det også bare en kommer seg litt vekk i fra havna.

Nå venter vi på neste mulighet til å bli sluset ut, det er i morgen tidlig klokken halv ni. Vi har planlagt å være ved slusene klokken 08:15, det holder å gå glipp av utslusingen en gang!

Inverness

2010-05-19T05:50:00.000-07:00

Vi kom til Inverness i dag tidlig litt før halv elleve, og etter det har det vært full fart for å få båten klar til Nordsjøen. Vi har bunkret både diesel, vann og mat. Grabbaggen er laget klar og nå skal vi bare en siste tur i land før vi må være klare i slusa litt før halv fire lokal tid. Vi kommer til å få hjelp av strømmen de første timene, og når vi får den i mot oss, så er vi kommet så langt ut det ikke lenger har noen betydning.

Legger ved et bilde av merking av leia i kanalen. Resten får dere få senere.

Fra Laggan til Dorchgarroch

2010-05-18T14:24:00.000-07:00

I dag har vi hatt en fantastisk nydelig dag! Strålende solskinn, varmt og fint. Hvem hadde vel trodd at når vi skal hente båt i Les Sables d'Olonne, så måtte vi til Skottland for å finne sommervær?

Vi tutlet oss avgårde i ellevetiden etter at vi hadde kost oss med frokost og kaffi.

Før vi kom til slusene ved Fort Augstus hadde vi noen svingbruer vi måtte gjennom. Vi er skikkelig imponerte over hvor kjapt de blir åpnet når vi kommer. Det er bare å slakke litt på farten, så er alt klart slik at vi kan gå gjennom når vi kommer frem. I tillegg får vi et hyggelig smil og ropt "god tur videre" etter oss.

Det er utrolig hvor flott det er lagd til rundt kanalen og spesielt rundt slusene. Først gikk vi gjennom ei sluse som var ganske full fordi det var en stor lekter med.

Så gikk vi gjennom den eneste slusa der vi har møtt ei dameslusevakt. Like hyggelig ho som alle de andre. Og plassen var minst like koselig.

Etter to enkeltsluser var vi klare for de fem trappeslusene ved Fort Augustus. Vi måtte vente ca en halv time på noen båter som var på vei opp. Det gav oss tid til å gå og kikke litt og å utforske plassen. Snakk om flott by! Skikkelige koselige gamle hus langs med kanalen.

Når vi gikk gjennom trappeslusene var vi en skikkelig turist attraksjon. Jeg er litt usikker på om det er fordi vi tok båten i slusene, eller om det er fordi det var en "she skipper" ombord. Uansett grunn så ble det tatt massevis av bilder og film av oss. Vi lurer veldig på hvor mye turister det er der i høysesongen. Det var i allefall mange der i dag.

Båten ble leid gjennom slusene her også, og det har vi virkelig fått dreisen på nå! Det enkleste er at to er i land og styrer tauene, en ombord og styrer og en som dytter i fra dersom vinden blåser båten inn mot slusa.

Før vi forlot Fort Augustus med baugen mot Loch Ness, kjøpe vi fish and chips++ som vi tok med i håp om at den gode matlukta skulle lokke frem Nessie. Men, den gang ei. Vi fikk ikke sett snurten av Nessie.

Flotte slottsruiner derimot fikk vi skikkelig utsikt til. Åh, så gjerne jeg skulle vært der dengangen slottet var på det flotteste!

Og selvsagt fikk vi seilt litt på Loch Ness. Ikke at det var så mye vind, men prøve måtte vi!

Det er utrolig flott rundt kanalen. Så utrolig flott tillaget og rent og fint. Rett og slett helt fantastisk!! På forhånd hadde vi bekymret oss om septiktanken var stor nok, det er nemlig ikke lov å tømme den i hverken kanalen eller innskjøen. Men, det er ingen problem. Ved inngangen til kanalen fikk vi utdelt nøkkel til alle sanitæranleggene rundt hele kanalen, den beholder vi til vi kommer til siste slusa. Det er mange anlegg og ingen problemer med å få "gjort sitt fornødne". Vi har fremdeles god plass i septiken ombord.

Nå har vi lagt til i Dorcgarroch - hold dere fast for nå skal jeg overraske dere skikkelig.... Det er en utrolig nydelig og idyllisk plass!!! Hørt den før? Jeg har rett og slett ikke noen bedre uttrykk for å beskrive hvor flott det er.

Det er utrolig vanskelig å beskrive hvor flott turen i kanalene har vært. I Crinan tok vi altfor lite bilder, så vi må nok tilbake! Her i Caledonian haraa vi vært flinkere til å ta bilder, men det er umulig å klare å gi en fullstendig god beskrivelse av hvor flott det er. I tillegg har vi vært kjempeheldige med været i begge kanalene.

Når det gjelder det å ta båten gjennom Caledonian, så er det bare en ting vi har sett på som virkelig verdt å bekymre seg for. Det er disse båtene;

De kryr det av i forskjellige størrelser og fasonger. Folkene ombord er også lett gjenkjennelige, de har nemlig orange redningsvester av den gamle sorte på. Båtene er utleiebåter, og det virker ikke som om det er store krav til forkunnskap til den som er skipper. De kommer gjerne på tvers både inn og ut av slusene. De synes det er helt OK å gi full gass for å kjøre forbi inne i slusa, for så å bråstoppe rett etterpå. De liker veldig godt å bruke baugpropellen, så de går gjerne et par ganger trill rundt før de legger seg til kai. Når vi har en eller to slike i slusa med oss, har vi funnet ut at det er best å ha en løs fender klar slik at vi bare kan løpe med den, dit de kommer til å treffe oss....

Når det gjelder fasilitetene på overnattingsplassene i kanalen, så er de veldig bra. Rene og fine og dusjene er gode og varme og gratis! Det eneste en kan være klar over er at det er lettere tilgang på internett enn på strøm. Derfor er det lurt å lade alt utstyr som trengs lading når en har mulighet til det.

Vi er nå nesten gjennom kanalen. I morgen formiddag kommer vi til Inverness. Etter å ha klargjort båten, er det mulig at vi legger ut over nordsjøen alt i morgenkveld. Værmeldingene ser veldig flotte ut og alt tyder på at vi skal få en fin tur med god seilingsvind.

17 Mai

2010-05-17T14:55:00.000-07:00

Kvelden ble tilbrakt på den lokale Puben.

Den lokale pubhunden (som måtte klø seg når jeg skulle ta bilde) hadde kuttet seg på glass skår. Tenk på det når dere er ute, alle dyr har myke poter og det å kaste glass kan gjøre stor skade! Ta med dere flaskene hjem, eller kast de i bosset.

17 Mai på Caledonien

2010-05-17T09:58:00.000-07:00

I dag har vi gått fra Corpach til Laggan. Vi startet klokken 08:30 i dag tidlig og etter to timer og femti minutter var vi ferdige med den første dobbeltslusa og "Neptuns Staircase" (8 sluser etter hverandre). I trappene til neptun gikk vi (dvs gutta) med båten i band.

Undertegnede vekslet mellom å styre roret og å ta bilder innimellom.

Slusene her er mye større og lettere å manøvrere i enn i Crinan. Og slusevaktene er kjempehyggelige. En gang kom det et damplokomotiv mens jeg holdt på å ta bilder, egentlig skulle de åpne slusene. Men, de gjorde meg oppmerksom på toget og ventet med å åpne slusene til jeg var ferdig med både å ta bilder og å filme toget! Dersom dere forstørrer bildet, kan dere se det i bakgrunnen.

Det er lett å føle som en amatør når en skal inn og ut av slusene, mange ser veldig proffe ut. Kommer inn i full fart, har et minimum med fendere og gjerne proffe seilklær. Også har de mange "gode" råd i gi. Vår erfaring er at de det er lurest å lytte til, er de som tar det litt mer med ro og ikke har samme behovet for å vise at de er proffe.... Både her og i Crinan har det vist seg at de som skal være mest proffe, ta ting litt kjapt - de er det som får merker på båten. Slusevaktene stresser ikke, og det er det ingen grunn for oss som seiler å gjøre heller. Ta det med ro da går det helt sikkert bra. Og - dersom det i slusa ligger en båt som har baugen en annen vei enn alle de andre - da kan du være sikker på at skipperen der er mer amatør enn deg (så lenge det ikker er du selv som ligger feil vei). Han dere ser bilde av under, strevde mye. Og feil vei endte han enda han hadde baugpropell.... Stakkaren!

Så langt på turen har vi kost oss med å se på delfiner og niser. Det er like spesielt og koselig å møte kaniner på seilturen vår!

Nå har vi nettopp spist tradisjonell 17 Mai middag. Rømmegrøt kokt på Skotsk rømme og toro pose. Ekte fenalår hadde vi også!

Det er lurt å være litt på vakt når en skal inn i slusene, strømmen går gjerne en annen vei enn vinden. Og der "dørene" er blir det ekstra strøm. En må ha akkurat så mye fart at en har styrefart, men ikke mer.

I morgen skal vi seile på Loch Ness og lete etter Nessie, vi har lovd slusemennene at dersom vi finner Nessie, så skal vi bare skrive om det på bloggen og ikke varsle pressen. Slusemennene blir nemlig så slitne av alt maset når det kommer så mange pressefolk. Dere får krysse fingrene for at vi får hilsst på Nessie, det hadde vært skikkelig koselig!

Fra Oban til Corpach

2010-05-16T15:20:00.000-07:00

I dag har det bare vært en ren transportetappe. Vi har gått for motor hele veien, rett og slett fordi vinden manglet.

På turen har vi sett både kobbe og nise, så sjødyrene trives fremdeles rundt oss.

Når vi kom til Corpach og var klare for Caleddonian kanalen, så viste det seg at flytebrygga som skulle ligge utenfor sjøslusene rett og slett ikke var der. Vi var heldige og etter en halv time sirkling rundt på fjorden ble slusene åpnet og vi ble sluset inn første sluse. Klokka var ca 16:30 og siden slusene stenger klokka 17:30, ble vi henvist til kai her i Corpach.

Neste sluse blir åpnet i morgen klokken 08:30. Det var noen svensker som var mer uheldige enn oss, de rakk ikke siste "innslusingen" og må nå ligge rett utenfor slusene i natt.På grunn av store forskjeller mellom flo og fjære, må de passe fortøyningene i hele natt. Mens vi er så heldige å ha konstant dybde under kjølen. Etter ei dobbeltsluse i morgen tar vi fatt på Neptuns Staircase, det gleder vi oss til.

Vi har hatt oss en befaringstur i dag og her kan dere se brødrene filosofere over all trimmen de skal få med tauene i morgen.

Tøffe gutter spiser ekte Haggis - det gjør ikke pinglete jenter....

Dersom noen av leserne har tenkt å ta turen via Caledonian kanalen, så er tipset vårt at de ringer og sjekker når de må være her slik at de i det minste rekker siste innslusing. Det gir en mye roligere natt. Det andre tipset er å spise midddag på "Lochy", svært god mat og kjempe porsjoner!!

Crinan - endelig!

2010-05-16T10:48:00.000-07:00

Det gikk bra med draftet, vi hadde klaring til bunn hele natta gjennom. Vi stod opp ca 0800 - og godt var det for klokka ni startet de slusingen og da bar det rett inn i kanalen med oss uten noen som helst ekstra forklaring! Det var to andre som skulle gå slusene samtidig som oss. Vi var nr to inn i den første slusa og de siste ut - og senere skulle det vise seg at det var et lurt triks!

Kanalen var som lovd - og litt til!! En utrolig fantastisk opplevelse som nesten ikke kan beskrive med ord. Stort sett var vi skikkelig heldige med være, ei lita regnbyge resten vekslende mellom sol og overskyet. Vi seilte bokstavelig talt inne i hagene til folk. Og alle som var ute smilte og hilste.

Det var undertegnede som var skipper gjennom hele kanalen. I slusene var det svært trangt og jeg fikk virkelig trent seg i å "legge til kai" i trange forhold! Vinden var varierende og det gjorde utfordringen ekstra spennende. Jeg ble skikkelig fornærmet på en eldre skotte som klarte å si "så det er du som skal lage den første stripa på båten"... (Lurer på om han hadde sagt det til en mann). Han fikk kjeft av kona si, og det ble ikke jeg som lagde den første stripa!!

Resten av oppgavene fordelt slik at Hasse og Terje stor sett var i land mens Ivar og Nils kontrollerte tauene ombord. Det var nok Hasse og Terje som fikk den værste jobben. De måtte åpne og lukke sluser, og der det var flere sluser etter hverandre, måtte de løpe til nest for å få klargjort den til vi kom med båten.

Slusingen var spennende, en ting var det å ta inn i slusene - trange forhold er ikke lenger det samme som det var tidligere.....

Ut var også litt anderledes, når vi sluset oppover hadde vi motstrøm, når vi sluset nedover hadde vi medstrøm og det var det siste som var vanskeligst, i allefall når vinden stod inn i mot den sluseveggen vi lå mot. Siden vi var de siste inn i slusene, sparte vi oss for svært mye turbulens når slusene ble fylt opp, men i fikk det igjen når vi ble sluset nedover, da var det vi som fikk merke den største turbulensen. Kanalen var nydelig, jeg er ikke sikker på om bildene jeg legger med gir riktig intrykk. Det var en helt fantastisk opplevelse å seile der! Vi har nå maksdybde på 2,1m og er også maksimalt det som pr i dag er tillatt i kanalen for de legger til 10 cm når vi skal seile i ferskvann. Det laveste vi var på var 2,20.... Ekkolodet vårt ikke er kalibrert hadde vi nok 30 cm å gå på.

Vi brukte alt vi hadde av fendere og det trengte vi absolutt. Men det gikk bra, og det var en enorm opplevelse! Det jeg hadde gledet meg til var ingenting i mot den virkelige opplevelsen!

I utgangspunktet hadde vi tenkt å stoppe i Crinan, ta oss en bedre middag og slappe av ei stund. Men, etter å ha konferert med Reeds, fant vi ut at vi skulle gå direkte videre. Vi seilte oss oppover mot Oban på slør, hadde 12 - 15 knops vind og seilte i opp i mot 11,9 knop!!! Gjett om vi fikk positiv nytte av strømmen! Alle tre båtene som hadde gått slusene sammen, skulle i samme retning og når vi kom ut av kanalen kom regatta-genet frem. Seil ble trimmet og vi gjorde så godt vi kunne for å komme oss forran de andre, og smilet var stort hos alle når vi klarte det! Spesielt når vi seilte både forbi og i fra noen som var på vei for å delta i regatta. De "ordentlige" regattagutta fant ut at for å slå oss, så måtte de til med spinaker - men det var visst ikke så lett.....

De fikk spinnakeren helt i vannet og det endte med at de tok den inn rett etterpå.
Tre uker for å seile en båt fra Les Sables d'Olonne regnes som svært god tid. Men, det gjelder ikke når en vil ha noen stopp her og der for å se seg litt rundt - da blir det lite tid. Derfor har vi måttet gå mye for motor for å spare tid når ikke vinden har vært "riktig". Desto bedre er da de dagene der vi bare kan suse avgårde og nyte kraften fra seilene for fult, slå av motoren og virkelig bare kose oss!

Vi kom til Oban ca klokken 1900, her ligger marinaen på ei øy utenfor byen og nå har vi tatt båt-taxi inn til byen og spist en bedre middag. Oban ser ut til å være en historisk intressant og fin by, absolutt verdt ett besøk. Vi merker virkelig at vi er i Skottland, her går de i kilt og på restauranten spiller de sekkepipemusikk og serverer haggis. Oban så ut til å være en trivelig by med mange historiske bygninger.

Ardrossan – Ardrishaig

2010-05-14T17:40:00.001-07:00

Det er ikke mye annet å si om Ardrossan enn at det er svært god mat og den beste jordbærisen jeg noen gang har spist der. (Og jeg har spist litt is opp i gjennomm tidene). Ellers var det en liten by som virket ganske forfallen og fattigslig. Hovedgata var ei eneste lang gate, med masse nedlagte butikker. Folkene var der som alle andre plasser vi har vært på til nå, hyggelige og velvillige. Dialekten minte litt om han ene politien i ”Med hjerte på rette plassen”.

Brødrene til Ivar, Terje og Nils kom om bord og skal nå være med oss på resten av turen. De hadde med seg den nye Alfa antenna mi til PC-en. Den bestilte jeg i Mars for å ha med på turen og den kom nå…. Jeg håper at på resten av turen så blir det litt lettere å få god internett forbindelse.

Klokka 1900 lokal tid reiste vi fra Ardrossan med mål Ardrishaig. Det er ikke noe vind, og det lille som er kom rett i mot så i kveld gikk vi for motor.

Når vi skal sluse oss opp gjennom kanalen, kreves det gode fendere, så mens Nils starte med å styre båten, fikk Terje jobben med å pumpe mer luft i fendrene.

Vi var fremme klokka 0015, det blir dobbelt spenning i natt. Vi har bare 40 cm å gå på under kjølen ved lavvann her brygga ligger. Så nå er det bare å håpe at dybdemåleren er riktig kalibrert. I tillegg er det spennende å tenke på selve opplevelsen!
Klokka 0900 lørdag morgen åpner slusene, jeg gleder meg nesten like mye som til å reise til Frankrike og hente den nye båten. Vi har ikke fått lastet ned værmelding, så vi lever litt i spenning der. Men, dersom det blir like fint vær som vi har hatt i dag – så blir det en nydelig tur.

Vi ligger klare rett utenfor og venter på å få komme inn.
Første bilde av Crinan

Fra Isle of Man til Ardrossan

2010-05-14T07:32:00.000-07:00

Å fylle diesel i england er en ting, å fylle på Isle of Man kan nesten kalles en opplevelse....

Det har seg nemlig slik at en må på forhånd bestemme hvor mye diesel en skal fylle, så må en til en Chandler for å betale for dieselen også kan en reise til pumpa og fylle. Når vi skulle reise fra Douglas, viste det seg at der vi skulle fylle diesel, lå det en tanker som losset og den kom ikke til å bli ferdig før dagen etter. Vi fikk kjøpt påfyllingskort i Douglas, inklusive et A4 ark med instruksjoner også reiste vi til Ramsay og fikk fylt der. Når vi kom til Ramsey måtte vi be om tillatelse til å gå inn i havna, så fikk vi beskjed om hvor vi kunne legge oss for å fylle diesel. Det å hoppe i land med fortøyninger, for en litt annen vri når vi først må klatre opp en stige for å kunne fortøye.

I tillegg viste det seg at det bare var så vidt slagen rakk bortil båten vår. Og det er slik at etter at en har trykt i kortet og koden, så har en 45 sekunder på seg før en må begynne å fylle.... Jeg satte i kortet og trykte koden, Ivar løp med slangen og Hasse satt klar til å fylle. Samarbeid på sitt beste ;-)

Når vi skulle sjekke ut i havna i Douglas tok det for seg kartet og viste oss hvilket rutevalg som var best mht strømforholdene. Og det tror vi hjalp oss godt. Turen vi hadde estimert til å ta litt over 20 timer, tok inklusive dieselfylling 18 timer.

Vi hadde helt fantastiske seile forhold og suste avgårde på tidvis platt lens og tidvis slør i mellom 6 og 11 knop, avhengig av strømmen! Det var utrolig kjekt å endelig få en dag der vi bare kunne seile.

På nattevakta mi igjen, så koste jeg meg skikkelig. Det er utrolig avslappende å koselig å sitter der ute om nettene. Mye kjekkere enn jeg hadde på noen måte trodd på forhånd. Det er ikke slik at det er helt mørkt selv om det er veldig mørkt. Det er rett og slett koselig. Jeg har tatt noen bilder, ikke lett å ta nattbilder ombord i en båt, men dere får kanskje et lite inntrykk av hva jeg mener? I natt var det ekstra mye lys fordi vi gikk langs kysten av Skottland og så landsbyer hele veien. Bildet er tatt ca halv to om natta.

I kveld kommer brødrene til Ivar ombord. Så bærer det videre mot Ardrishaig, og i morgen blir det Crinan kanalen.

Isle of Man

2010-05-12T12:49:00.000-07:00

Det var vanskelig å få øye på ridderne, i allefall de i rustning. Kanskje har de gjemt seg for oss? Men, jeg tror at vi traff på en ridder forkledd som vanlig mann…. Hesten hans hadde han gjort om til Terrier…. Vi trengte girolje til nødvendig service og gikk innom båthandleren, de hadde ikke. Men de hev seg på telefonen og fant ut hvem som hadde, sikret seg at de var der til vi kom og i tillegg bestilte drosje til oss slik at vi skulle komme oss dit. Igjen har vi møtt utrolig hyggelige og service innstilte folk! Det er Frankrike som er kjent for god mat, men lunchen vi spiste her i dag var det beste måltidet hittil på turen.

Her er masse flotte gamle hus, en virkelig fin plass. Vi var tenkt å ta det gamle damplokomotivet rundt øya, men det ble det dessverre ikke tid til.

For første gang har jeg sett trafikkskilt UNDER ei bro! Her er det best å passe på så en ikke stuper utover kanten på lavvann.

For bare noen timer siden, seilte vi her…..

Vi har ikke sett noen haleløse katter, men det var en svane som svømte rundt båten vår og som gladelig ville smake av brødet vårt.

Nå går ferden videre mot Ardrossan der vi skal plukke opp Ivar sine brødre og så bærer det rett mot Crinan kanalen.

Irskesjøen, tredje døgn

2010-05-12T12:32:00.000-07:00

Fortsatt godt med seilevind og vi seilte helt til neset ved Holyhead (ytterst der ute heter det for øvrig Salt!!!). Det begynte det å mørkne og vi tok ned seilene og startet å gå for motor for natta. Nå hadde sjøen roet seg veldig og damen om bord måtte igjen stå for matlagingen…..

Denne natta var det surt og regn – til og med litt hagl, og som vanlig med hellet mitt, er det på mi vakt vi kommer på de plassene der noe skjer. Jeg fikk æren av å krysse både nordgående og sørgående lei. Så langt på turen, så er det den travleste plassen vi har vært på. På hele turen oppover har de andre to nesten ikke sett andre båter – jeg har sett mange.

Neste vakt jeg hadde ble den siste i denne omgang. Helt på slutten nådde vi Isle of Man, her måtte vi først vente fordi ei ferge skulle ut av havna – vi ble kalt opp av Harbour Master og pent bedt om å flytte oss, så måtte vi vente på at brua skulle åpne ca 9:45.

Vi fortøyde midlertidig i den ytre havna, der stod det mannskap klare og tok i mot fortøyningene. Etter det fikk vi lagt til kai i den indre havna.

Det står i både Reeds og andre bøker at en kan fortøye i den ytre havna, om sommeren blir det lagt ut flere plasser, men der er noen få om vinteren. Det stemmer at det er noen få plasser der, men jeg ville ikke lagt der om natta. Dårlig kai, påvirket av tidevannet (må passe fortøyningene hele tiden) og mye annen båttrafikk som skapte store bølger og slo båten inn mot kaia.
Nå står det først og fremst dusjing på timeplanen, før vi skal i land for å lete etter riddere…… Når vi har funnet ridderne, må hele båten vaskes, det viser både innvendig og utvendig at den har vært brukt i stor sjø. I tillegg er det en del andre småting som må ordnes. Det er ikke akkurat så mye ferie å være på seiltur. Vi hadde trengt minst ei uke til på denne turen for å få den følelsen….

Irskesjøen, andre døgn

2010-05-12T12:19:00.000-07:00

De som skulle lage mat på mandagen, tenkte at det enkle er ofte det beste – og det ble brødmat. Enkelt ja – best NEI! Men, det var ikke lett å stå nede å lage varm mat, det må jeg innrømme. Hele dagen hadde vi både motvind og mesteparten motstrøm – så vi krysset oss oppover, noe som gjorde turen et godt stykke lenger enn tenkt.

Neste natt var jeg så heldig å stå ved roret når vi var på det smaleste mellom England og Irland. Det var noe nytt å se massevis av lys alle plasser. Jeg så begge landene, og det var veldig vanskelig å se avstanden (men jeg hadde kontroll på plotteren). Det var ikke lett å se hva var lys på sjøen og hva som var lys på land. Heller ikke forskjeller på rødt og grønt var så lett å se som i teorien….. I tillegg hadde vi motstrøm så farten var ikke noe å skryte av, noe som kunne vært skummelt om jeg hadde havnet i en eller annen situasjon. Men, mine venner delfinene fulgte meg på hele vakta og geleidet meg trygt gjennom sundet, sikkert som takk for sjokoladekjeksene de fikk tidligere på dag. Jeg tenkte på historien om alle de skipsbruddne delfinene hadde reddet og stolte helt og fult på de.

Når jeg var ferdig med neste vakt klokken 8 om morgenen, var det på tide å fylle diesel fra reservekannene. Takket være tips vi fikk på hjemseilingskurset, gikk det som en lek! Vi brukte hevertslange, kjøpt på Sotra. Genialt enkel patent og like enkel i bruk. Rett og slett en slange med ei hylse med klinkekule inni på den enden som skal ned i dieselen. Kannene ble bundet fast i rekka, satte slangen nedi, pumpet ett par ganger opp og ned også rant det av seg selv. Helt genialt, altså!!!!

Vi krysset oss sakte men sikkert oppover Irskesjøen mens mannskapet fikk trening i både å heise og reve seil. Det var skikkelig deilig å endelig få seilt skikkelig igjen og nautiske mil gikk unna så det suste etter.

Turen over Irskesjøen - døgn en.

2010-05-12T12:11:00.000-07:00

Før vi reiste fra Falmouth bunkret vi diesel, og for de som synes det er ”et skjemavelde i Norge”, vel vi slipper i det minste å fylle ut skjema før vi fyller diesel! Det må vi i England, her er det nemlig slik at brennstoff til varme har avgiftsfritak, men ikke drivstoff. Og på båter bruker vi jo ofte dieselvarmere. I følge dieselmannen var det ”normalt” å bruke 40% av dieselen til varme i en seilbåt – og det var også det maksimale vi hadde lov til å skrive, så vi gjorde nå det vi, og fikk litt billigere diesel som for øvrig ellers var dyrere her enn i Norge.

Vi reiste fra Falmouth 15:45 Engelsk tid og hadde fin seilvind. Ved Land's End seilte vi rett inn i solnedgangen.

Etter å ha passert Land's End lagde undertegnede middag, som bestod i hamburger. Etterpå fikk vi motvind og det blåste det opp til mellom 20 og 28 knop. For å si det enkelt – Ivar lurte på om vi trenger kartplotter – vi kunne jo bare seilt rett i mot vinden så hadde vi funnet hjem…. Jeg har grudd meg litt til mitt første nattskift, det var fra tolv til to, jeg tenkte at det sikkert var skummelt helt alene i cockpit når det var helt mørkt ute. Men, det var det ikke. Vi gikk for motor (har bestemt oss for det om nettene siden vi bare er en og en på vakt), og tida gikk med på å finne beste vinkel på bølgene slik at det ble minst mulig stampesjø, samtidig som veien ikke ble så altfor mye lenger enn planlagt. Jeg stod og styrte og så på stjernene og morilden som danset i sjøen. Prøvde å få tatt bilde av den, men det gikk ikke så bra. Tenkte etterpå at jeg skulle tatt bilde når de lyste opp doen – men, når akkurat da så tenkte jeg på andre ting og fikk ikke gjort det heller…… De to timene jeg hadde vakt gikk kjempefort og plutselig ble jeg avløst. Neste gang jeg hadde vakt var fra 6 til 8, det var ei skikkelig fin tid. Denne gangen var bølgene enklere og jeg kjørte for autopilot. Mens jeg satt på rekka og holdt utkikk og spiste sjokoladekjeks og drømte om jordomseiling til varmere strøk, kom delfinene og danset gjennom bølgene sammen med meg. Vi delte likt på sjokoladekjeksene, jeg tror kanskje ikke at de har smakt det før. Jeg tror de syntes det var godt – det er på mine vakter det har vært mest delfiner…….

Det å sove om bord når vi har bølger opp i mot fire meter er en historie for seg selv. Køyene er veldig gode når vi ligger i ro, men i sjøen er de nok litt i største laget. En ting er i allefall sikkert og det er at de to som deler lugar og køye må være svært gode venner. Det er nemlig klin umulig å ligge i hver sin ende av senga og furte når senga har en vinkel på x antall grader rett ned i mot sengekameraten. En trenger ikke prøve det for å forstå det engang! I tillegg gjorde bølgene at vi av og til rett og slett lettet fra senga – og madrassa kunne godt vært tykkere når vi landet igjen….. På grunn av mye stampesjø, har det derfor vært vanskelig å få sove nok. Her må vi prøve å finne på noe lurt til vi skal over Nordsjøen.

Utover dagen ble det fin seilevind og vi krysset oss oppover irskesjøen sammen med våre nye venner delfinene. Det er utrolig så nærme båten de kommer og de følger oss lenge av gangen. Nå fikk jeg tatt mange bilder, både av delfiner og av plaskene de lagde……

Fremdeles i Falmouth

2010-05-09T04:51:00.000-07:00

Nå har vi endelig fått den første kaffikoppen vår ombord! Den smakte så godt at kanne ble tømt nesten umiddelbart!

I gårkveld hadde jeg fått mail fra Heitmann marin om hvordan vi skal reparere ramma rundt takluka i forpiggen. Derfor har vi bestemt oss for å få ordnet det før vi reiser videre. Hvem som helst kan prøve å få med seg ei ramme som er akkurat stor nok til at den ikke går ned i noen stuerom hel hjem over nordsjøen, vi såg litt mørkt på det. Siden butikkene har åpent på søndag her ble det shopping - og litt sight seeing....

Det er ikke bare i Bergen det er smau og båthandleren (chandlery) var betydelig lettere å finne på nett enn "live".

Gatene i Famouth er fargerike og flotte - en nydelig by som er vel verdt et besøk.

På samme måte som i de fleste av dagens byer, er det er gammelt og nytt blandet godt sammen....

Som tidligere nevnt er den indre havna flott, her er det to som drømmer om hus, med båt i hagen....

Denne vekte gode barndomsminner fra Pembrooke, og selv om mamma ofte var blakk - så hadde pappa alltid noen mynter i lomma ;-). Isbilen i Norge var bare en stor skuffelse i forhold.

Havna vi ligger i heter Port Pennedis, her er alle fasiliteter virkelig på topp. Det samme gjelder sikkerheten. Kode både for å komme inn og ut, og andre koder for sanitæranlegg. Men, det var ganske dyrt å ligge her, litt over 65 pund for to netter.

Om noen timer legger vi ut mot Isle of Man, distansen er 289 nm, dersom vi holder 5 knop i snitt tar det 58 timer. Men, med seilbåt - så kan det gå fortere, og det kan gå senere!

Dersom dere ikke hører noe fra oss på ei stund, så må dere ikke tro at vi har havnet blandt disse....

Mest sannsynlig har vi bare hatt litt litt mindre, eller anderledes vind enn tenkt. Vi vet ikke om det er telefon dekning i nordsjøen. Men, vi har VHF ombord om noe skulle stå på.

Dagen i Falmouth

2010-05-08T12:03:00.000-07:00

Engelskmenn er ikke som andre menn, derfor kan en observere ganske pussige ting dersom en bare ser seg rundt. I dag har jeg både sett en som la fra kai (med en seilbåt) og tok inn fenderene med ei hand, mens han hadde tekoppen i den andre! Jeg har også sett to forskjellige på shopping - med redningsvester. Tenkte at det kanskje var litt i frekkeste laget og spørre om jeg kunne få ta bilde, så dere får bare tro meg på mitt ord.

På samme måte som i de andre byene vi har vært, har vi møtt utrolig mange kjekke og hjelpsomme folk!

Når vi kom i går, var havnekontoret stengt så vi la oss på en ledig plass på brygga. Den plassen var bestilt så vi fikk beskjed om å flytte oss. Det var ikke plasser til flere i den ytre havna så vi skulle slusest inn i den indre. Jippi tenkte vi, for der var det skikkelig idyllisk og fint. Men, tror dere ikke at en som lå i den ytre havna reiste? Dermed ble det der vi må ligge. Fin plass det også, men ikke like idyllisk og flott som i den indre.

Dagen i dag har gått med til å shoppe nødvendigheter som kaffikanne og støvler til meg. I tillegg er det tide for første service til båten og vi måtte få tak i det vi trengte til det. Og for å få tak i det siste, ble det taxitur fra den ene forhandleren til den andre….. Klesvask har også stått på programmet, det har vært en travel dag og hittil har vi ikke rukket å se noen av byen. Håper å få litt tid til det før vi drar videre i morgen. En ting er helt sikkert, dersom vi skal hente båt flere ganger skal vi ha med sykler. Det blir veldig mye gåing for å få tak i det som trengs. Det er alltid noe som mangler, og vi finner det alltid på motsatt side av der vi er der og da.

Vi har til slutt fått tak i kaffikanne – vi liker presskanne. Han bak disken lurte på hvor vi kom fra og når jeg fortalte det – så var neste spørsmål om vi er her med båt. Når jeg bekreftet det var han fryktelig lei seg for at presskannene han har bestilt i plast ikke var kommet enda. Så dersom noen vil ha tak i det – og snakke med en hyggelig ekspeditør – så er Falmouth Kitchen Ware, helt i enden av handlegata stedet.

Franskmenn tenker kvalitet fremfor kvantitet når det gjelder kaffi (også på båt...). Engelskmenn tenker mer som oss og liker store krus.

Nå har Hasse kommet om bord, han skal være med oss på resten av turen. Han lurer allerede på om vi har diskutert slankekurer med kona hans – våre to obligatoriske måltider er litt mindre enn det hans mage liker. Nå har han lært hvor kjøleboksen er og snart skal han få lære å bruke komfyren også (men det vet han ikke enda....). Han er alt satt i jobb og har vasket fribordet slik at vi fikk vekk all gjørma etter sluseåpningen i Les Sables d'Olonne.

På SMS i dag fikk vi beskjed fra de andre som hentet båt samtidig som oss om at hos de manglet en skrue i rulla til rullegenoaen og den andre var løs. Han ba oss sjekke det samme og jammen er det slik har også. Prøv å finne M 8 x 15 skruer i en by der shoppingen stort sett går i klær…. Det endte med at vi måtte kjøpe baufil også og nå er alt i orden. Det var ikke skruene som holdt selve rulla, men dekselet rundt.

Falmouth - 07.05.2010

2010-05-08T00:42:00.000-07:00

Kan dere tenke dere en Oxford professor - uttale Falmouth? Akkurat slik skal det uttales :-)
Vi reiste fra Caramet Sur Mer klokke 07:00 og la til kai i Falmouth klokken 22:50!!
Turen foregikk helt uten dramatikk vi hadde mellom 15 og 22 knop øst-nordøst og hadde fin seilvind hele veien. Det regnet helt til vi nesten var kommet frem, så vi valgte å motorseile for å komme fortere frem. Kosetur var det uansett ikke. To ganger hadde vi følge av delfiner som danset med oss i bølgene. Det var to typer, den ene stor og grå - de andre mye mindre og brune. Men hvor var kameraet da...??? I salongen og vi kunne gå glipp av synet for å løpe ned og hente kameraet.

Siden vi startet å seile så har støvlene mine bare blitt glattere og glattere og i går kunne jeg nesten ikke bevege meg rundt uten at det ble som bambi på isen. Dekk måtte jeg bare holde meg langt unna! Nå skal vi på shopping, øverst på lista står seilstøvler og presskanne til kaffi!!!

Sirka en time før vi kom frem ble himmelen blå og det sluttet å regne, slik så det ut i Falmouth når vi kom hit.

Bilder fra Camaret Sur Mer

2010-05-08T00:27:00.000-07:00

Siden vi var oppe før fuglene og mens sola fremdeles gned seg i øynene, ble kvaliteten på bildene så som så.... Men, dere som skal til området - ta en kikk på nettet, der ligger mange flotte bilder! Tårnet under er registrert på Unesco si verdensarvliste.

Hit har jeg lyst tilbake - Ivar synes det blir en litt lang seiltur for ei helg, men hvem vet hva som kan skje med god bør....?

Camaret Sur Mer 06.05.2010

2010-05-06T15:16:00.000-07:00

Egentlig så kan en si det ganske kort - en perfekt avslutning på Frankrike oppholdet (med unntak av at vi gjerne ville hatt seilevind....)!!!!
Turen hit i dag har vært rolig. Eneste vinden vi har hatt har vært fartsvinden og vi har derfor gått for motor hele dagen.
På veien var det mange flotte klipper og fyr å se - ellers var det rett og slett ikke så mye å skrive om. Vi har kjørt på autopilot mer eller mindre hele dagen og etter at den ble kalibrert, så fungerer den fint.

Vi kom til Camaret Sur Mer rett etter klokken halv åtte i kveld. Innkjøringsprosedyren for moteren er ganske omfattende, bla skal vi gå for WOT på motoren eks antall minutter hver time, noe som fører til at vi har relativt høyt drivstoff forbruk. Før vi dro fra Benodet i dag tidlig, bunkret vi og vi fylte opp to kanner diesel. Men, etter turen hit, så kunne det se ut til at vi har litt lite diesel likevel for å nå helt over kanalen (i allefall om vi må gå mye for motor).
Når vi kom hit, var de gått hjem fra havnekontoret. Så jeg fant en som stod og pusset båt (en oceanis 37)og såg veldig lokal ut og spurte han om hvor det var lettest å skaffe diesel på kveldistid (siden vi vil gå veldig tidlig i morgen herifra), han kunne fortelle at normalt kunne vi ha bunkret i havna og betalt med VISA (det var ikke så lett for oss å se fordi tilgangen dit var låst), men siden det i dag hadde vært en svær pricess der og bunkret, så var de nok tomme nå.... Men, det var ingen problem - for vi kunne gå og spise på en restaurant - så skulle han fylle kannene for oss! Når jeg spurte om hvordan vi da skulle gjøre det med betalingen, ble vi enige om at det beste var at hankjørte oss til bensinstasjonen så vi fikk fylt diesel også kjørte oss tilbake. Og som sagt så gjort. Ikke bare kjørte han oss tilbake til havna, han hjalp oss å bære kannene ombord også! Etterpå kjørte han oss til området der det er restauranter. En utrolig hyggelig og hjelpsom fyr - som det viste seg har solgt over 2400 Oceansier gjennom årene. Egentlig er han pensjonist nå, men det likte han ikke så godt så i stedet jobber han 17 timers dager!
Når vi hadde fått tak i diesel var klokka nesten ti og egentlig de fleste restaurantene stengt. Men vi fant oss en hyggelig liten som slapp oss inn og serverte oss et svært godt måltid!
Byen ser utrolig flott ut. Jeg håper å rekke å ta noen bilder før vi drar herifra i morgen slik at dere kan se. Folkene er kjempegreie og de snakker godt engelsk ;-) Absolutt en plass å anbefale!

Innseilingen.

På restauranten vi spiste i dag møtte vi på en hyggelig fransk hund, hun var fryktelig sulten. (Vi har møtt mange hunder når vi har vært ute og spist, men ingen som har tatt så tydelig kontakt som denne). Men, brød ville hun ikke dele med meg, når vi kom til biffen - da var hun betydelig mer intressert!! De bildene har jeg på mobilen, men siden jeg har glemte kabelen mellom mobil hjemme, så får jeg ikke vist hvor fin hun var!

Dersom jeg skal oppsummere Frankrike delen av ferien vår - så er det betydelig hyggeligere å være seiler i Frankrike enn motosykkelturist! Alle vi har møtt har vært svært service instillte og hyggelige!!! Alle liker veldig godt navnet på båten vår - etter at vi har sagt navnet på ekte vestlandsk, smiler de og sier "ahhhh Le Soleil" - på fransk.

Jeg vil svært gjerne tilbake til Caramet Sur Mer - til dere som leser bloggen og snart skal hente båt selv vurder ett stopp her!

Når vi kommer og skal legge til kai, så står de klare for å hjelpe og det er uavhengig av om det er Ivar eller jeg som står bak roret.

Skulle vi gjort noe anderledes så er det at vi hadde trengt minst en dag til. Da hadde vi kommet tidligere i havn og fått sett mer av de flotte plassene vi har besøkt. Men, vært turen foruten? Nei, det ville jeg aldri!

Og båten - den trives vi svært godt i!!!

I morgen legger vi over kanalen. Estimert seilingstid er 24 timer, siste værmelding lover perfekt seilvind og litt regn.

Benodet 05.05.2010

2010-05-06T11:59:00.000-07:00

Nå har vi tilbakelagt totalt 185 nm siden vi forlot Les Sables d’Olonne. Og i dag har vi hatt en av de dagene vi drømte om i vinter – i allefall dersom vi ser bort i fra temperaturen.

Vindstyrken har stort sett lagt mellom 15 og 25 knop og vi har endelig fått seilt! Og vi har seilt mye! Med to rev i storseilet og godt innrullet genoa holdt vi i overkant av 7 knop på skarpt slør. Vi har kost oss! Feil linse på kameraet gjorde at det ble ikke noe særlig bilder fra denne flfotte turen - alle er omringet av ei fin rund ramme.... Må likevel legge ut bevis på at seilene har vært oppe!

Vi ligger nå i Benodet, en litt større by enn de vi har lagt ved tidligere. Men, flott og full av gamle bygninger med mye historie er denne byen også. Det er nesten så jeg kan se for meg Asterix vandre rundt i gatene.

Siden vi visste at det ville bli en lang tur i dag, bestemte vi oss i går for at vi skulle spise om bord og vi handlet mat til en enkel middag. Og hva kan vel bli enklere enn pølser og potetstappe? Vel – i Frankrike er ikke det nødvendigvis det enkleste en kan lage, selv om en har funnet Maggi potetstapp i butikken. For hva hjelper vel det, når den skumma melka vi etter hvert resonerte oss frem til at vi kjøpte – egentlig var surmelk? Og selv i Frankrike så passer surmelk bedre i svelene enn i potetstappen, for de som måtte lure på det……

Før vi reiste fra Benodet hadde vi en ny shopping. Mat til overfarten over kanalen og diesel.

Port Haliguen 04.05.2010

2010-05-04T10:58:00.000-07:00

I gårkveld bestemte vi oss for å ligge i ro, til det hadde blitt litt mindre vind. Hahaha - så feil kan en ta. Tidlig om morgenen kom eieren av den blå båten og gav oss beskjed om at vi måtte vekk. Og, siden det var eneste ledige plass i havna - så var det bare å tutle oss vidre nordover.

Utenfor Pornichet var det såpass rolig sjø at vi fikk kalibrert autopiloten, da begynte også kartplotteren å vise riktig. Det var utrolig deilig! Vi har sendt melding til Heitmann om at vi mangler "owners manual" til kartplotteren, så den håper vi ligger i postkassa når vi kommer hjem.

Selv ei jente oppvokst ved Stad, begynner å få nok av vinden nå. I dag har det vært fint vær, men hva hjelper det når det blåser mellom 25 og 33 kalde knop fra nord? Det er bare nesa som stikker fram fra habitten, og selv med solfaktor 50 - så ser den ut til å tilhøre en alkoholiker, mens resten er like vinterblekt..... Vinden har stått i en "bedre" retning for oss i dag, enn det den gjorde i går og turen hit har gått uten dramatikk. Vi bytter på å stå bak roret ca hver time, og det er godt å bli avløst da. Det er ganske tungt! Dersom jeg er blitt låghalt på venstre fot - så er det bare fordi den har fått all belastning hittil.... Det er ganske mange båter og mye garn - det har derfor vært enklere å styre selv, enn å bruke autopiloten. Vi må stå for å se sikkelig uansett og da er det godt å ha roret å holde seg i.

Hjemme har mamma et bilde av meg på veggen der jeg er bundet fast i rekka på lastebåten når jeg som liten var med pappa på ferie. Jeg måtte tenke på det i dag - nå jeg jeg bundet fast i sikkerhetslina her.... Det er visst noe i det der med å bli tidlig krøket...

Vi fikk siste plassen ved gjestekaia. Nå ligger vi godt fortøyd, vinden har økt til 33 -35 knop. Det er godt å være "tjoret" skikkelig fast. Vi har 7 fendere og to blåser - og her har vi bruk for de alle sammen.

Vi har vært en liten tur på land, men vi gikk ikke helt til sentrum. Nå skal vi snart ut og spise middag, kanskje tar vi oss en tur mot sentrum senere. Det er i denne gata vi har tenkt å spise middagen i dag!

Det er ikke alle båtene i havna som har like mye vann under kjølen som det vi har!

Havneavgifta her er 20 Euro, alt inkludert. Vi har tidligere lest om folk som har store problemer med å betale med VISA, der har det nok vært en forbedring og vi har hittil betalt med VISA over alt.

Det ser ut til at nå skal det bli litt bedre vær frem til natt til lørdag, da kommer kulingen igjen. Vi har derfor tenkt å ta noen lange dager nå og forsøke å komme oss over kanalen før kulingen kommer. SÅ får vi bare håpe at vinden løyer litt etter hvert. Vi vil ha litt vind - ikke fullt så mye som vi har hatt hittil.

Port de Pornichet 03.05.2010

2010-05-04T09:53:00.000-07:00

Havna ligger ca 25 nm i fra Ile d’Yeu – været gjorde at vi har gått til land betydelig tidligere enn beregnet. Det har vært mye vind mellom 26 og 36 knop, rett fra nord.

Ca 3 nm utenfor Ile d’Yeu mistet vi styringen. Ikke engang nødroret fungerte…. Det var slett ikke noe gøy, relativt store bølger og mye vind gjorde jobben med å finne feilen vanskelig. Første tanke var at vi hadde kjørt på et garn eller noe lignende, men vi kunne ikke se noe. Å bruke ”Mayday” eller ”Panpan” meldinger er heller ikke noe kjekt…. Derfor bestemte vi oss for først å ringe til Heitmann. Men, det nummeret hadde vi glemt å lagre…. Så måtte vi finne ut hvem vi kunne ringe til, som ville finne nummeret raskt uten å få panikk på vegne av oss, og valget falt på Unni. (Beklager mamma men vi tenkte at det ikke var nødvendig å trimme pacemakeren din). Vi fikk nummeret til Heitmann og fikk snakket med en hyggelig servicemann der. Han tenkte også først og fremst på at vi hadde fått noe i roret. Utover det så trengte han litt tenketid og ba om å få ringe tilbake etter et minutt. Nøyaktig ett minutt senere ringte han tilbake, da sa han at problemet kunne ligge i autopiloten. Vi ble enige om først å kalle ”pan – pan” på VHF-en , på den måten var vi sikret hjelp før vi kom så nærme land at det ble fare på ferde, også sjekke resten, for så å ringe tilbake til Heitmann. Vi gjorde rekkefølgen litt annerledes, sjekket autopiloten først og der lå problemet. På en eller annen måte må vi ha vært borti knappen og slått den på. Siden den ikke er kalibrert og vi ikke har brukt den enda, så falt ikke tanken på at den kunne være årsaken til problemet oss inn i det hele tatt. Etter at vi fikk slått den av har alt virket fint. Vi har litt lekkasje ved styrbord røstjern og ramme for persienne i forpigg har falt ned, ellers alt OK.

Været er veldig dårlig, det har blåst mer enn forutsagt i dag og det har lagt mellom 28 og 36 knop i vindstyrke – rett fra nord – rett i mot….

Vi la til kai i Porinchet ca klokken 19:30, vi planlegger å bli her til været bedrer seg.

Det er ei svært stor havn, som er helt smekk full av båter, hovedsaklig seilbåter. Vi må ligge utenpå en annen. Det var en havnevert i båt som kom og møtte oss og pekte ut hvor vi skulle legge oss. I ”havneguiden stod det at havna er ei populær havn om sommeren, vi lurer på hvor de gjør av alle båtene da, i høyden kanskje?

Ser dere oss?

Været gjorde at vi ikke hadde noe lyst til å gå på oppdagelsesferd, så vi ble i båten hele kvelden. Derfor har vi ikke så mange fine bilder av denne byen.

Ile d'Yeu

2010-05-02T13:30:00.000-07:00

Nå har vi vært på land og kikket og spist. Dette er ei utrolig flott øy! Slår mange av de andre mer berømte franske øyene, i allefall etter vår mening. Se på bildene og døm selv.

Det er sikkert greit å advare mot innkjøring her, ellers ville det nok ha tatt hardt på speilene på bilene.

Selv denne "dukkebilen" hadde slitt i enkelte av gatene i byen den hører hjemme.....

Internett tilkoblingen vi har brukt i Frankrike hittil er wifi-vendee. Koster en euro pr dag og er relativt raskt og greit.
Havneavgifte er 19,3 Euro - da er alt innkludert.

Turen til Ile d'Yeu

2010-05-02T10:24:00.000-07:00

Nå er vi kommet til første planlagte stoppested. Ei nydelig øy ute i Biscaiabukta.

Det ble undertegnede som tok båten ut for første gang - ikke lite stolt!

Her har vi nettopp fylt diesel og vann, det var undertegnede som både la til og tok ut fra kaien. Eneste dramatikk var når den Franske marinen syntes vi var litt sene å flytte oss fra plassen de hadde tenkt å ligge på og fløyta på oss. Men, når vi fikk opp farten, så smilte de og vinka til oss :-)

Vi fylte diesel og vann før vi la ut og alt var bare velstand. Klokken 11:15 gikk vi fra Les Sables d'Olonne. Det var når vi reiste vi fikk se alt vi har gått glipp av. Den virkelige nydelige delen av byen ligger ytterst ute i kanalen. Dere som skal reise etter oss, må ta dere en tur dit!

Når vi kom ut av kanalen ved Les Sables d'Olonne fikk vi oss en liten overraskelse. GPS-en på kartplotteren viser 90 grader feil.... I morgen blir det kalibrering av instrument!

I teorien skulle det blåse vestavind som i løpet av dagen skulle dreie nordlig. Styrken skulle variere fra laber til frisk bris. Men, det var i teorien..... I praksis hadde vi vinden rett i mot hele veien, og styrken ble litt også litt mer enn teorien tilsa - i perioder var vi oppe i 32 knop - og det kan vel kalles en god kuling tenker jeg. Bølgehøyden var nok oppe i mellom to og tre meter. Vi har fått testet båten, og den er tett!! Og den tåler en støyt eller to. Imprengeringen av seilklærne har heldigvis også fungert!

Vi ikke hatt mye vann under kjølen i dag, på det meste var det 29 m dypt. Bildet under der dere ser øya vi er på nå er tatt mens vi har 9 meter under kjølen :-) Båten har nå gått 25 nm av de cirka 1200 nm vi skal gå før vi er hjemme.

Nå skal vi ha en tur i land for å få oss litt mat og sett oss litt rundt. Etterpå må vi finne ut hvordan vi skal kalibrere instrumentene og få planlagt turen vi skal ha i morgen.

Klare til avgang!

2010-05-02T00:07:00.000-07:00

Tredje dag i Les Sables fortsatte vi med monteringen. Kabeltrekking tar tid! Jeg har tenkt mye på pappa og hans diskusjoner rundt knebeskyttere.... Og han krøp rundt på stålplater....
Vi har til og med fått montert radarvarsler og gjesteflagg.

Klokken ni i gårkveld var vi ferdige og nå ser båten slik ut ned, deilig!!! Og det beste av alt, alt fungerer!!!
Kvelden ble avsluttet med fire retters middag og matforgiftning :-(. Magen er nå bedre og vi er klare til avgang. Det er meldt fint vær, og undertegna skal ta båten ut første gang! Juhhu!!!

Oppsummeringen av Les Sables er at folkene er utrolig hyggelige her. Engelsken er bedre en vår fransk, og de er veldig gode på fingerspråk! Stort sett god mat og vi har klart å få tak i alt vi trenger - selv om vi ikke kan fransk i det hele tatt. Vi har ikke fått tid til å se oss noe rundt, det er litt dumt - men slik er det.

Les Sables d'Olonne 30.04.10

2010-04-30T15:32:00.000-07:00

Dagen i dag kan kort oppsummeres;Montering, montering og montering.....

Jean Christoph monterer spiler og reveliner i storseilet.

Undertegnede trekker kabler....

Og sistemann ombord monterer VHF-en.

Når vi skulle ha siste gjennomgang av båten fikk vi oss en stor overraskelse. Under motoren lå det mye diesel. Vi hadde sjekket alt i går og da var der ingenting.... Jean Christoph fikk tørket opp alt og til slutt lokalisert lekkasjen til å være ei slangeklemme på varmeapparatet. Etter å ha fått det fikset var alt i orden. Nå er alle papir signert og vi kan gjøre akkurat som vi vil.

Ting har tatt lenger tid en vi tenkte og det blir nok ikke avgang Les Sables i morgen, mest sannsynlig blir det på søndag. Vi gleder oss veldig til å kunne legge ut på tur. Det er noen andre norske som henter en SO 36i her også, de kom samtidig som oss - etter å ha kjørt 25 timer i ett strekk. De starter på hjemturen i morgen og har planlagt å bruke 8 døgn. De er bare to mann ombord, så de får nok ikke like fine og rolige dager som oss.

Med unntak av lekkasjen er vi stort sett fornøyd med båten. Det er et par småting vi har bemerket og som vil bli ordnet etter at vi kommer hjem.

Les Sables d'Olonne 29.04.10

2010-04-30T04:17:00.000-07:00

Den første dagen startet med å finne en plass vi kunne kjøpe frokost og dopapir….. Akkurat da var begge deler like viktig. Etter å ha fått oss mat, gikk vi innom turistinformasjonen og fikk oss et bykart. Men, dessverre var det slik at på kartet, så var ikke butikkene vi trengte avmerket. Dermed har det gått mye tid til leting etter butikker som hadde det vi trengte. Og vi har virkelig gått langt! Vi har vært på to forskjellige supermarked, men f.eks Carrefort som ellers er kjent for å ”ha alt”, hadde veldig lite annet enn mat.

Det er den hvite båten som er vår, den ble litt liten ved siden av en 57 foter....
Storseilet har vi hentet etter at vi fikk montert inn et tredje rev. VI har så vidt fått det på plass, men mangler fortsatt spilene og å få satt på revelinene.

Og vi har fått hentet og fått på plass resten av utstyret. Pga fjære sjø, var det relativt langt ned til båten....

Vi har fått på plass 112 kg ankerkjetting, bare det var en bragd. Båten vår ligger uten på en Oceanis 57, og får å få kjettingen om bord uten å være borti den andre båten, måtte vi slippe kjettingen i sjøen og ta den opp vha ankervinsjen.

Sailing Atlantic Services sin representant har vært her og gått gjennom båten med oss, men når det gjaldt garantilista, ba han oss ta den selv - og det gjorde han rett i for den var både komplisert og lang. Det var slett ikke lett å vite hva de spurte etter alltid.

Nede i båten begynner det å se levelig ut, det meste er plassert på riktig plass. Når vi hentet Bavariaen, ble ting plasser, også tenkte vi at vi kunne finne bedre plass til det senere… Det var lettere tenkt enn gjort. Derfor har vi brukt litt mer tid på å finne riktig plass første gang nå.

Så langt ser alt veldig bra ut mht båten. Alt utstyret er med og all finish er skikkelig. Hittil er vi godt fornøyde.

Mye hadde vært lettere om vi hadde snakket fransk. Franskmennene er utrolig hyggelige og hjelpsomme, men vi sliter med kommunikasjonen.

Før vi reiste nedover hadde vi kontroll på hvor det meste skulle ligge vha Google map, vi skulle ha skrevet ut det kartet og tatt det med oss, da hadde vi spart mye tid på å lete etter spesialbutikker i dag.

Været i dag har vært strålende, men med mye vind.

Turen til Les Sables d’Olonne.

2010-04-30T04:00:00.000-07:00

Vi reiste hjemmefra tirsdag kveld og overnattet på hotell i Bergen. Onsdag morgen bar det videre med fly. Først til Oslo, så til Paris. All bagasjen kom frem samtidig og alt var bare velstand. Fra Paris hadde vi bestemt oss for å ta tog videre til Les Sables d’Olonne. Standarden på tog og jernabanenett i Europa er stort sett bedre enn i Norge. Vi hadde plasser på andre klasse, og det var ingen ting å si på standarden. Seter som vi kunne legge bakover og mobilfrie soner gjorde turen svært behagelig.

Når vi kom frem til Les Sables d’Olonne, skulle vi bare finne båten, nøkkelen var gjemt på avtalt plass og alt skulle være OK. Problemet var bare at når vi kom frem, så var alle bryggene avlåst med kodelås, noe vi ikke hadde fått beskjed om. Mens Ivar gikk rundt for å forsøke å finne ut av hvilken brygge båten vår lå på stod jeg og passet på bagasjen vår. Etter ei stund kom en hyggelig og hjelpsom vaktmann, han kunne ikke så mye engelsk, men nok til å forstå problemet vårt og til å hjelpe oss til å finne riktig båt og å låse opp bryggen. Klokken var nærmere halv tolv før vi kom oss båten. Når vi kom om bord, fant vi alt ustyret vi hadde fått sendt i forveien nede i salongen. Etter at vi hadde ryddet unna det meste og var klare for å gå ut og spise, var klokka blitt nesten halv ett på natta. Det var litt sent, selv for franskmenn og mat måtte vi klare oss uten. En annen ting vi oppdagede var at det ikke fantes toalettpapir i båten. Det ble ei natt der vi gikk sultne til sengs og håpte at vi var såpass sultne at vi ikke måtte på do i løpet av natta ;-).

Så langt ser alt bra ut mht båten :-)

Dersom jeg skulle gjort noe annet med hensyn på turen til Les Sables d’Olonne så hadde det vært;

• Sendt mer av ustyret i forveien. Pga alle advarslene om at det var veldig problematisk å sende utstyret, hadde vi med mye bagasje på flyet som var ting vi MÅTTE ha for å komme oss hjem. Som f.eks Reeds og kart
• Spist når det var mulighet til det på turen og ikke tenkt på all den gode maten som ventet på oss i Les Sables d’Olonne.
• Tatt med dopapir i bagasjen!

Togbytte:-)

Vi er på vei

2010-04-27T14:34:00.000-07:00

Så har ferien og reisa startet. Vulkanen har tatt ei midlertidig pause og reisemåten vår blir etter plan A. Vi flyr Bergen - Oslo - Paris også tar vi toget videre til Les Sables d'Olonne. I morgen på denne tid sitter vi kanskje i den nye båten vår :-)
Selv om både Kitti og Zelante blir passet på av gode venner, så stikker det litt å reise fra de. Men, jeg vet de får det godt og jeg gleder meg til å se de igjen.

Utstyret er kommet frem

2010-04-23T12:38:00.000-07:00

Fem dager etter vi leverte ustyret vårt er det kommet frem til Les Sables d'Olonne. Transportfirmaet vi brukte har ordnet med alle papirer, inkludert forsikring. Det var i tillegg billig å sende bagasjen på denne måten.
Nå er det bare utpakking og å få det på plass i båten som gjenstår :-P Det blir nok litt jobb på oss når vi kommer frem, før vi kan begynne å seile.

Har i dag snakket med en hyggelig franskmann på sailing - atlantic services, som snakket godt engelsk. I tillegg til å fortelle at bagasjen er kommet frem, hadde han den hyggelige nyheten at vi mest sannsynlig kan gå rett ombord i båten når vi kommer frem onsdag kveld! Det er en dag før planlagt og vi er kjempefornøyde!
Bildet over Les Sables d'Olonne har jeg klippet fra Sailing Atlantic Services sine hjemmesider.

Endelig reiserute

2010-04-21T13:28:00.000-07:00

Siden Crinan har åpnet for dybde til 2,20 m, så kommer vi til å ta den kanalen også. Dermed ender vi opp med følgende reiserute.

Vulkanen på Island har roet seg ned og sannsynligheten for at flyene skal gå som normalt neste uke er stor. Intill videre ser det derfor ut til at vi ender med å fly til Paris og å ta toget videre derfra.

Vi hadde siste samling før vi reiser i går, gikk gjennom tanker for vaktlister og arbeidsfordeling ombord. Tidligere var det meningen at mannskapet skulle ha med papirkartene vi skal ha over nordsjøen, nå velger vi i stedet å ta de med selv, i tillfelle vulkanen skulle få lyst til å bråke igjen.

Hundepasseren er klar til å stille når som helst. Vi har også ordnet med kattepass - og huspass :-)

Nå er det bare siste resten som skal pakkes.

Værmeldingene for Les Sables ser så langt fine ut - litt lite vind - ellers bra. Vi er klare!!

Vind

2010-04-17T04:50:00.000-07:00

Vanligvis er vi ikke lenger fra land enn at vi får med oss værmeldingene vi trenger vha radio, TV eller VHF. Der er det alltid noen som forteller hva pilene betyr, og jeg har egentlig ikke tenkt så nøye over det. Når vi nå reiser for å seile båten hjem, blir det litt anderledes. I tillegg til å bruke YR og andre nettbaserte værmeldinger, har vi tenkt å benytte oss av UGRIB-filer. Filene er det lite hjelp i med minde en har god kontroll på pilene, og hva de betyr. På Metlex har vi funnet mye god informasjon. Siden de i tillegg er så hyggelige å skrive at all informasjon kan benyttes og kopieres fritt, så har jeg valgt å legge ut noe her. Jeg synes det er litt artig å lese at storm er "sjelden inne i landet" og at sterk storm er "svært sjeldent", det var ikke slik jeg opplevde det i barndommen min når jeg vokste opp like ved Stadt. Men, det bekrefter det jeg hele tiden har hevdet, det blåser ikke i Odda.... :-)

Ved å trykke på bildene blir de større og teksten blir leselig.

Farge på pilene understreker det de horisontale pilene forteller omvindstyrken. Der blått er svakest - og jo rødere pilene blir, jo mer blåser det.

Plan B - og kanskje C......

2010-04-16T12:07:00.000-07:00

Vulkanutbruddet på Island har fått konsekvenser for mange. Ingen vet hvor lenge det vil vare og når flyene kommer i rute igjen.
Det er nå vi merker at det tross alt er litt avstander i Europa. Den planlagte reiseruta vår var lagt opp slik at det tok oss mindre enn et døgn fra vi reiser hjemmefra, til vi er fremme i Les Sables d'Olonne. På grunn av usikkerheten mht vulkanutbruddet har vi nå sjekket alternative reiseruter. Når vi ikke lenger kan fly er det tog og båt som er de mest nærliggende alternativene. Plutselig er reisetida mer enn doblet, faktisk nesten tredoblet....

Siden vi ikke får utlevert båten i løpet av ei helg, betyr det at vi må reise tidligere hjemmefra. Det betyr igjen at vi får ei helg mindre til å forberede oss, enn det vi trodde. Det betyr også at vi får to mindre dager på å bli ferdig med den jobben vi skulle ha gjort på jobb..... Neste uke kan blir svært travel!

Trøsten er at problemene våre små i forhold til de som er rammet av vulkanutbruddet på nært hold. De er også små i forhold til alle jordskjelv ofrene. Jeg synes det er fasinerende å registrere at overskriftene i avisene er større for de nordmenn som ikke kommer seg avgårde på planlagt reise, enn det de er for Islendinger som må rømme fra alt de har på utbruddet, eller ofrene i Haiti som er mer eller mindre glemt, eller for de kineserne som var så uheldige at de fikk jordskjelv omtrent samtidig som vulkanutbruddet som stoppet flytrafikken i Europa.....

Utstyr

2010-04-14T10:45:00.000-07:00

Så er proformafakturaen ferdig, alt utstyret er pakket i store esker, og nå er utstyret på vei til Oslo for å bli sendt i forveien til Les Sable d'Olonne. Det blir spennende å se hvordan det går. Firmaet vi benytter har vi fått anbefalt av andre som har hentet båt på samme plass og som har god erfaring. Likevel mangler det ikke på de som tror vi får mye trøbbel når vi skal hente utstyret i Les Sable.... Må vi betale fransk moms, så får vi bare gjøre det, vi får den jo tilbake når vi har forlatt frankrike. I prosessen med forberedelser til båthentingen har jeg mer enn en gang tenkt på hvor greit det hadde vært om Norge var medlem i EU.....

Fakturaen på båten er kommet - og betalt. Om to uker på denne tid sitter vi og ser på den nye båten vår. JIPPI!!!!

Føler meg nesten som et lite barn som gleder seg til jul, det merkes at tida for henting nærmer seg - tankene blir mer og mer opptatt av hentingen. Fra alt vi må gjøre i Les Sable, til vi legger ut på vår første tur på vei til Ile d'Yeu.

Seilkurs

2010-04-11T12:47:00.000-07:00

Det er vel slik med seiling som med alt annet, en blir aldri utlært. Siden jeg i tillegg er en relativt fersk seiler har jeg tilbrakt denne helga på seilkurs med Nautic Sailing. Instruktøren Rune, Unni, May og Ragnhild som var de andre deltakerne, var alle med å gjøre dette til ei skikkelig fin helg. Prikken over i-en er at vi fikk nydelig vær. Litt "malurt" i begeret var at det - i store perioder var svært lite vind - bortimot ingenting....

Båten vi brukte var en SO 39i performance, samme sort som den vi snart skal hente - bare tre fot større.
Jeg trivdes svært godt i båten, den var lett å styre og vi klarte å utnytte den lille vinden som var godt.. Vi kom oss opp i 7 knop på det meste. Vi fikk trent på å legge til kai både i medvind, motvind og blikk stille. Det gikk bra for alle, alle gangene.

Det er litt kjekt å ha hatt mulighet til å gjøre seg kjent med båten før vi kommer til Frankrike. Nå har jeg god kontroll over hvor det meste av standard utstyr er plassert og hvordan instrumentering osv fungerer.
Dagene før vi skal reise til Frankrike blir færre og færre, vi gleder oss mer og mer. Denne uka blir det litt aktivitet. Utstyret som skal sendes i forveien må pakkes og kjøres til Oslo. Proforma fakturaen må skrives ferdig, og vi må få på plass de siste detaljene.

Les Sables d'Olonne

2010-03-30T12:31:00.000-07:00

Nå er tallet fire - i allefall om vi tenker uker. Det er litt større om vi tenker arbeidsdager - og mye større om vi tenker dager totalt. Men, det er ikke så fryktelig stort lenger uansett....

Jeg har startet å lese om Les Sables d'Olonne i Reeds Nautical Almanac og i "North Biscay", og å sjekke kartene for området. Det er nemlig slik at når vi hentet Bavariaen, så tok Ivar den ut fra Mou - derfor er det min tur.... JEG skal ta båten ut fra kai første gang i Les Sable d'Olonne - tror jeg... Dvs, dersom det blåser mye overlater jeg nok jobben til Ivar. Jeg husker fremdeles følelsen da vinden tok tak i Bavariaen når jeg skulle bakke inn i båsen etter første jentetur, og jeg lagde stripe i båten....Jeg vil ikke at det samme skal skje med Le Soleil. I følge bøkene er det vind fra S, SW og SE som tar mest, så nå krysser jeg fingrer (og tær) for at det ikke skal blåse fra den retningen når vi skal legge ut på den første turen vår!

Det er noen sommerfulger som har startet å lage larver i magen min - håper de ikke blir så mange at det blir overvekt på flyet ;-)

Les Sables d'Olonne ser ut til å være en fin og koselig by. Vha Google earth og Google maps har vi kontroll på hvor det meste befinner seg. Vi vet til og med hvor båten vår kommer til å ligge (tror vi). Vi har kontroll på butikker som selger både det ene og det andre, og vi vet hvor vi kan bunkre.....
Vi har hatt kontakt med SAS (de som klargjør båten) og fått anbefalt seilmaker som skal sy et tredje rev i seilet vårt.

I Påsken må vi pakke utstyret vi skal sende nedover. Også må vi få kjørt det til Oslo. Etter Påske nærmer tida for hjemseiling seg med lynets hastighet - håper vi :-)

Gode nyheter :-)

2010-03-29T10:54:00.000-07:00

Crinan kanalen har økt maks dybden til 2,20 meter, det betyr at med våre 2,10 meter så kan vi ta "Britain's most beautiful shortcut"! Det er vi kjempeglade for. Har lest utrolig mye bra om Crinan og at det skal være en fantastisk opplevelse. Slusene må vi betjene selv, men med mange gode "mannekrefter" ombord så går det helt sikkert bra :-)
Vi begynner å kjenne den gode gledes kriblingen nå......

5 uker

2010-03-23T13:41:00.000-07:00

Jeg tror vi har vært for gode til å planlegge i vinter..... Det er liksom ikke så mye igjen å planlegge. Dvs, en del er det jo, men mye av det kan vi ikke gjøre enda. Vi må vente til vi er på vei. Se værmelding, får mer opplysninger om Crinan osv... Så hva i all verden gjør vi på da mens vi venter? Jo, vi pugger alle båtens detaljer... Her er oversiktistegning med mål :-)

Hjemmehavn blir Husnes båthavn, der har vi hatt båtplass siden vi kjøpte første båten vår. Vi må bytte til en utligger for større båter når vi kommer hjem med Le Soleil, det er ordnet og alt er klart. Husnes båthavn har flere år vunnet pris for beste gjestehavn. Vi er svært fornøyd med å ha den som hjemme havn. Alle fasiliteter i nærheten og de som er havneverter er like service instillte for oss som har fast plass der, som det de er for gjestene.

Frakt av utstyr, del to.....

2010-03-19T12:39:00.000-07:00

Vi har funnet et godt spedisjonsfirma som tar seg av frakten for oss (vi har fått det anbefalt av andre som har hentet båt i Frankrike og har god erfaring med å gjøre det på denne måten). De har full kontroll på alle papirer som trengs, ikke blir det noe dyrt heller.
De trenger ei uke på seg å få sendt utstyret for oss.
Vi må lage liste på engelsk over alt som skal sendes, det er til tollen. Så må vi pakke det ned og bestemme oss for om vi skal kjøre det til Oslo, eller om vi skal få de til å hente det her.
Det ordner seg til slutt :-)

Båten

2010-03-18T12:33:00.000-07:00

Må er det mindre enn seks uker til vi reiser. Vi har fått registreringspapirer på båten, og vi merker at det nærmer seg - endelig.

Her er plantegninger av båten:

Båten vår er en to-lugars versjon og dermed får vi både ett veldig stort og godt bad med egen dusj og god plass til å henge våte klær og vi får ett stort og godt stuerom. Som på Bavariaen er det mange fine plasser for Zelante å ligge nede i salongen. Inne på lugaren akter, har hun en veldig stabil og god plass nedenfor køya.

Denne tegningen viser en av grunnene (selv om den kanskje ikke var avgjørende) til at vi valgte Sun Odyssey. I cockpit, på hver side av roret er det to gode liggeplasser til Zelante når vi seiler. Der ligger hun stødig og godt. I tillegg er det mulig å lage en fin liggeplass til henne ved å sette opp ei støtte under bordet, slik at hun har den på ene sida og benken på den andre. For at hunder skal trives ombord er det utrolig viktig at de har plasser å ligge på der de føler seg trygge. På en seilbåt må den plassen være slik at de har god støtte når båten krenger. Det blir det lett å få til her.

Øvrige detaljer om båten er at det er en Sun Odyssey 36i performance.

Den har skroglengde på 10, 69 m, vannlinje på 9,84, bredde på 3,59 m og den stikker 2,10 m dypt.

Mastehøyden er 16,75 m.

Seilarealet er på 69 m2.

Motoren er 29 hk Yanmar.

Vi har bestemt oss for å få sydd inn et tredje rev på storseilet i stedet for å kjøpe stormseil eller tryseil.

Sikkerhetsutstyr

2010-03-17T13:03:00.000-07:00

For å berolige venner og familie - her er sikkerhetsutstyret vi har tenkt å ha med på turen hjem:

Redningsflåte SeaGo til 6 personer
Resquesling kastebøye m/40m line (håper noen er gode med lasso....)
Sikkerhetsliner med tre kroker
Dekksbånd
Redningsvester med skrittstropp
Dan Buoy
Nødraketter
Vaierkutter
Nødpeilesender
Radar reflektor
Gassalarm
Røykvarsler
Signalhorn
Brannslukker
Grabbag
Førstehjelpsutstyr
Trekoner
Papirkart (og navigasjonsutstyr) for hele strekningen
VHF / AIS
Lommelykt
Drivanker

Tenk å ha så mye utstyr - også virkelig håpe at vi aldri får bruk for det....
Og, vi legger ikke ut uansett vær, er det for dårlige meldinger, så venter vi :-)

Sammenleggbare sykler

2010-03-15T12:30:00.000-07:00

Siden vi har kjøpt en to lugars versjon av SO 36i performance, får vi nå et stort og godt stuerom :-) Det kommer godt med.

Nå har vi kjøpt sammenleggbare sykler som vi skal ha med på tur. Siden vi har hund, og vi har lyst til å se oss skikkelig om der vi er, ville vi ha to sykler med "vanlige" hjul. Valget falt på Swissbike.

Vi har også kjøpt bag som vi kan ha syklene i når de ikke er i bruk. E24 skriver om priskrig på sykler fordi biltema selger en billig modell, kanskje er det lurt? Vi har kjøpt syklene i England og for to sykler, to bagger og norsk MVA for alt har vi betalt det samme som 1 sykkel hadde kostet oss i norge. Vi var heldige og fant syklene på salg - men likevel! Syklene er produsert i Taiwan, og jeg tror ikke at forhandlerne i England selger med tap heller......

Hjemseilingskurs

2010-03-12T09:52:00.000-08:00

I går var vi på hjemseilingskurs hos Nautic sailing. Det ble en travel dag, først på jobb - så hjem for å hente og lufte Zelante, så kjørte vi til Bergen. Var hos Unni klokka 1800, hun passet Zelante mens vi var på kurset. Etter avlevering av Z, fikk vi spist litt før kurset.

På kurset gikk de gjennom lure rutevalg og hvor ting er i forhold til der båten ligger i havnene. Dvs - han som hadde denne delen hadde bare erfaring fra St. Malo og Dunkerque - vi skal jo som kjent hente båten i Les Sable.... Det var mye god info om havnene, hvor vi kunne handle, hvor vi kunne fylle diesel osv... Bare synd vi ikke fikk samme info om Les Sable.

Vi gikk også gjennom sikkerhetssjekk av båten og nødvendig ustyr vi bør ha med. Det var greit å se at vi har planlagt å ta med oss det meste som står på listen. Selv om båten blir levert med en C90W kartplotter, så har vi valgt å kjøpe papirkart i tillegg. Elektronikk er nå en gang elektronikk og jeg har lest om noen som har mistet all strøm ombord på veien hjem. (Batteriene sluttet å ta lading). I tillegg er det kjekt å sitte med papirkartene å planlegge ruten.

Det var ganske mange på kurset, 7 par? kanskje. Av de er det ganske mange som skal hente i Les Sable. Vi er de første som skal hente i Les Sable- jippi - da slipper jeg å sitte hjemme å være misunnelig og vente på at det skal bli vår tur. Det er et par som skal reise rett på langtur, de skal være borte i et år. De er jeg egentlig ganske misunnelig på....

Men nå har jeg funnet egen forumside for folk som reiser på langtur med hund, så kanskje det er håp for oss også en gang...?

Tida frem mot henting går fryktelig sent. Vi har etterhvert god kontroll på det meste. Nå bare teller vi uker og gleder oss. Egentlig så kan vi snart begynne å telle dager....

Det var skikkelig kjekt å møte andre som skal reise og hente båt, litt synd at de ikke skal reise samtidig som vi. Men, kanskje vi møter andre på veien?

Jeg har mange ganger angret på at jeg ikke startet vaksineringen av Zelante slik at hun kunne være med på turen. Derfor var det ekstra kjekt å se hvor glad hun ble i går når hun skulle til Unni. Jeg tror hun har kost seg der - og Unni fikk lære at jeg ikke overdriver når jeg sier at Zelante stjeler som en ravn :-).

Etter kurset var det full fart avgårde for å hente Zelante og forøke å nå fergen, typisk nok var det mye veiarbeid på veien og vi måtte stå tre ganger å vente på kolonne. Resultatet ble at den ferga vi rakk bokstavelig talt var ei nattferge og klokka var ti på to før vi var hjemme - en lang dag med andre ord.

Heldigvis så regnet det ikke så mye som det var meldt tidligere på dagen, dermed slapp vi ras og andre ubehageligheter :-)

Ventetid

2010-03-03T12:45:00.000-08:00

Tida nærmer seg, det går både fort og sent. Akkurat nå veeeeldig sent. Det er på en måte bare "venting". Vi venter på svar fra speditører mht transport av utstyr. Vi venter på hjemseilingskurs, som skal være neste uke... Og vi venter på at de vi har kjøpt sammenleggbare sykler av i England, skal få transportøren sin til å frakte de til Norge - ikke engang det var så lett som vi trodde.... Vi venter til og med på at snøen skal forsvinne slik at vi kan få litt "vårfølelse" før vi stikker av gårde til Frankrike.

Samtidig så er det veldig kort tid... Om åtte uker sitter vi i Les Sable d'Olonne og beundrer den nye båten vår :-) Innimellom der har det vært Påske.

Crinan har enda ikke åpnet for full dybde, billettene til mannskapet er bestillt slik at vi kan bestemme oss i siste liten for om vi skal ta Crinan eller ikke - vi håper fortsatt :-)

Vi gleder oss skikkelig til å få båten, til hjemturen og alle de fine helgene og turene vi skal ha i sommer!

Enkelt og greit :-P

2010-02-24T12:50:00.001-08:00

SAS cargo sier det kan lønne seg å ta alt som overvekt og vi bør ta kontakt med SAS persontransport. SAS persontansport sier det kan lønne seg å sende det som frakt og at vi bør ta kontakt med SAS cargo....

Frakt av utstyr......

2010-02-24T12:19:00.000-08:00

Vi har etter hvert god kontroll på hvordan vi skal sikre oss slik at vi slipper å fortolle de varene vi tar med hjemmefra til båten når vi kommer tilbake til Norge. Problemet er at vi ønsker å slippe å betale/deponere fransk moms når vi tar det inn til frankrike.

ATA Carnet er et alternativ - men det kan lett bli problemer (les dyrt) det også, spesielt siden vi i utgangspunktet har tenkt å bruke befrakter. Vi har hørt om folk som ikke har fått tilbake garantibeløpet fordi de ikke hadde fått alle nødvendige stempler. I tillegg må vi betale en ganske stor sum i depositum siden vi er privatpersoner og ikke bedrift.

I dag snakket jeg med SAS cargo – tenkte at de har god erfaring med slike ting. Og, det har de – men ikke akkurat positiv. De mente at den måten å ordne dette på som innebærer minst risiko er å frakte alt utstyret selv. Siden vi bor på vestlandet, så er det ingen snartur å kjøre alt ned til Les Sable d’Olonne. Eneste måte vi derfor kan frakte det selv blir som overvekt på flyet…. Jeg ser for meg ape-armene vi får når alt skal inn og ut av flyplassene :-). Ved å gjøre det på denne måten kan vi ordne med alle nødvendige papirer i Norge slik at vi slipper problemer med tollen når vi kommer tilbake hit. Det vil visst også være relativt enkelt å forklare tollerne i Frankrike at vi skal hente båt, og derfor skal ta alt utstyret med oss ut av Frankrike når vi reiser med båten….

Har sendt mail til kundeservice på SAS for å få vite litt mer om reglene rundt overvekt en det som står på nettet, også kanskje gir de litt bedre pris når vi tar kontakt på forhånd? Det er lov å håpe.

Siste alternativ er å finne noen som har god tid og lyst til å fungere som sherpaer – få de til å fly sammen med oss til Frankrike der betingelsen er at det tar med en del av vårt utstyr som bagasje.

Tenk om Norge hadde vært medlem i EU og hvor enkelt dette hadde vært da! Tror jeg.........

Mens vi venter

2010-02-20T16:14:00.000-08:00

Det finnes et ordtak som sier noe om at "den som venter på noe godt, venter ikke for lenge", jeg lurer på hvem som har lagd et slikt dumt ordtak.... Jammen er det lenge å vente fra september til mai. Så hva skal vi da finne på innimellom all planleggingen av både hjemseiling og valpekull? Jo, vi tar oss en tur på båtutstilling :-). I Bergen er det "dra til sjøs" denne helgen og vi har vært der. Det var veldig mye folk, men skuffende lite seilbåter og utstyr.

Da vi bestilte båten i fjor høst, var det to alternativ det stod mellom. Det var kjekt å se at de tingene vi la vekt på når vi bestemte oss for hvilken båt vi ville ha, fremdeles er de samme og at vi er helt sikre på at vi har gjort riktig valg.

Vi fikk vært om bord i ”båten vår”, sjekket ut mange ting vi ikke lenger husket. Siden vi skal ta hjemturen som en type ferie, er det veldig greit å vite hvilken plass vi har til utstyr i byssen osv før vi reiser hjemmefra så vi kan ta med alt vi trenger. Samtidig som vi ikke tar med for mye......
Det er deilig at det er godt med plass, ikke minst i "panneskapet".

Det er godt å vite at det snart nærmer seg tiden for henting Vi gleder oss veldig, og vi kan så absolutt vente ”for lenge”! Jammen synes vi synd i de som bestiller båt nå, og kanskje ikke får den levert før til høsten!

Hun er fin, ikke sant?Snart kan vi legge ut bilder av vår egen båt, ikke alle andre sin ;-)

Etter utstillingen var vi på Italiensk restaurant sammen Rita, Hasse og Knut, vi spiste en deilig middag, kvelden ble avsluttet med koselig venninetreff for meg og konsert for Ivar.

Fortolling

2010-02-15T11:02:00.000-08:00

Vi har ca 90 kg utstyr som vi skal sende til Frankrike for å ha med på båten når vi skal seile hjem. Det er alt fra bysse-utstyr, seilklær til anker.... Det å kjøre utstyret ned selv er ikke ett alternativ - derfor må vi få det sendt.

Har tatt kontakt med tollvesenet og fått greit forklart hvordan vi skal gjøre det med ut- og inn-fortolling i Norge, så langt så greit.... Men, det norske tollvesenet vet ikke noe om det franske... De mente at transportøren vet noe om det. Men, de vi hadde tenkt å bruke som transportør visste det ikke.

Vi har i allefall fått klarlagt at vi må lage ei liste på engelsk over alt utstyret som skal ut- og inn-fortolles. Det er sannsynligvis greit med samlebegrep - som "bestikk", men antallet må være nøyaktig. Vi må også skrive antatt verdi. Det skal taes hensyn til at utstyret er brukt når vi setter verdi. Så får vi bare håpe at tolleren som skal behandle vår "sak" kan engelsk...

Så får vi fortsette å søke informasjon om hvordan dette skal handteres for å slippe å betale moms i Frankrike.

Første samling

2010-02-11T13:17:00.000-08:00

Så er mannskapet klart og vi har hatt første samling. Fra Les Sable d'Olonne til Falmouth går vi alene. I Flamouth kommer førstemann ombord - Hasse. Så går vi videre til vi kommer til Ardrossan evt Oban ( det blir avhengig av maksdybde i Crinan kanalen) før de to siste kommer ombord, Terje og Nils. Alle tre blir ombord til vi er kommet hjem.

Vi har gått gjennom reiseruten og bestilt flybilletter til alle mann - jeg kan snart begynne å jobbe på reisebyrå nå, etter å ha funnet frem til både gode reisetider for alle samtidig som at billettene ikke skal være for dyre.

I tillegg har vi gått gjennom listene, sett på hva vi tar med og sørger for og hva vi forventer at mannskapet ordner selv.

Vi diskuterte litt vaktlister, men har ikke tatt noen bestemmelse der enda. Det er kanskje lurt å ha flere alternativ slik at vi kan velge litt etter hva slags vær det blir?

Vi merker at tiden nærmer seg og at vi begynner å få mye som skal ordnes.
Nå må vi bestemme oss ganske raskt om vi skal ha stormseil evt tryseil. Dersom vi bestemmer oss for å ha en av delene, må vi bestille det (i går….).

Alt utstyr som vi hadde i den forrige båten, og som vi trenger å ha med på hjemturen er veid opp og ”prøvepakket”, det ble nesten 90 kg. Det må vi få sendt nedover – på en eller annen lur måte….
Vi vil også ha mobilt bredbånd – så er det bare å finne ut hvilket som blir det billigste i bruk fra utlandet. Eller kanskje vi bare skal satse på å kjøpe SIM kort i det landet vi er?

Anker

2010-02-05T09:32:00.000-08:00

Vi har vurdert frem og tilbake mht hvilket anker vi skulle kjøpe. Har lest tester, og sett filmer som viser hvordan ankeret legger seg på bunn. Vi har til og med laget pappkopi av et spadeanker som vi fikk testet om det passte, på en lånt båt.

I dag kom ankeret - i posten :-) Det ble spadeanker på 20 kg fra Finisterra og en ting er sikkkert - om ankeret skulle vise seg å være like dårlig som det forrige vi hadde, så kan vi i det minste trøste oss med at det var god service der vi kjøpte det!

Litt gøy å se at pappkopien faktisk er ganske lik originalen :-)

Flybilletter til Paris er bestillt, SAS var både billigst og vi kan ha med mest bagasje der :-)
Det nærmer seg, vi gleder oss!!!

Vi har fått en hyggelig mail fra havnesjefen ved Crinan kanalen. De vet ikke før tidligst ut i Mars om dybden blir økt fra to meter igjen.